Her er mitt innlegg som jeg holdt på BI i dag:
Lenke til selve debatten, inkl opptak
Hva er det som gjør at en forelesning blir så populær at den blir spredd i sosiale medier og sett av over 300 000?
Svaret kan synes enkelt: Det er fordi både forelesningens innhold og form – vekker oppsikt, er kontroversiell og skiller seg fra det vi vanligvis forbinder med en akademisk forelesing.
I debatten på VG kommer det tydelig frem at innholdet om Norge og nordmenns forhold til seg selv og resten av verden, har både provosert og fått stor støtte. Selve formen på forelesningen er også ganske ukonvensjonell og har også både provosert og fått stor støtte.
Men ble den populær bare av den grunn? Nei, i tillegg kommer det forhold at en student gjorde opptak og la den på nettet. Deretter rullet snøballen av seg selv takket være diverse sosiale medier.
Hva ville situasjonen vært om forelesningen var filmet, men verken nettaviser, YouTube, Twitter eller Facebook eksisterte. Kun et vindpust i sommernatten, eller som Tor ville sagt, i polarnatten. Dette viser hvordan de sosiale medier også er med å sette dagsorden i akademia. Det er noe vi må lære å forholde oss til
.
Spørsmålet i tittelen på dagens debatt, om hvorfor forelesningen ble så populær, får meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er det ønskelig med populære forelesninger? Hovedbegrunnelsen fra et samfunnsperspektiv må være at det fører til bedre læring og høyere kvalitet på uteksaminerte studenter. Om studentene trives mer, er en positiv bi-effekt.
Men hva blir så løsningen når universet og høgskoler ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig. Skal vi endre lærerstanden og professorveldet og den måten de formidler kunnskap på? Eller er det andre veier å gå for å få til bedre og mer effektiv læring?
Et enkelt, men effektivt virkemiddel er podcast av forelesninger. Vi har teknologien, vi har ressursene og vi vet hvordan det skal gjøres, men det er ikke mye som har skjedd i UH-sektoren.
Men for å bruke Tor sin metafor: Midt i Hedmark, nesten ved Nordpolen, har en høgskole i flere år hatt 15 undervisningsrom med avansert utstyr for opptak, lagring og publisering av lyd, skjermbilde og video av forelesninger. Ja, Tor, hører du, 15 klasserom! Hvordan f… har de fått til det nesten på Nordpolen, mens Berkeley i California, som satser stor på webcast, har 3 slike undervisningsrom?
Det finnes en rekke med pedagogiske begrunnelser for podcast av forelesninger: Mange av dem er selvinnlysende for studenter. Stikkord er bl.a. sykdom, jobb og repetisjon.
Men det finnes også en annen stor fordel, som virker inn på foreleseren og formen på hans forelesning:
• Foreleseren får en mulighet til å vurdere seg selv. Hva var bra og hva kan gjøres bedre?
• Forelesningen blir avprivatisert og offentliggjort på en helt ny måte. Allmennheten og resten av akademia vil kunne høre forelesningen. Dette gjør at de fleste vil forberede seg mer, og forbedre både form og innhold.
Noen universitet har satset på avanserte og ressurskrevende løsninger. Men enkle små personlige lydopptakere som koster 0,5 promille av en forelesers årslønn, kan i mange tilfeller være nok.
Utstyr hver foreleser med sin egen digitale lydopptaker. Etterpå tar det bare to minutt å kopiere filen over i its learning.
Men er lydopptak godt nok? På Universitetet i Oslo gjennomførte vi en undersøkelse våren 2010 blant de 900 UiO-studentene som alle hadde deltatt på et emne hvor forelesningen ble podcastet.
• 70% brukte dem som repetisjon før eksamen
• 56% brukte dem for å bedre forstå det som var vanskelig
• 32% hadde brukt dem på grunn av sykefravær
Lydpodcast er en meget rimelig og enkel form, og de kan spilles av over alt, på buss, bane, på trening, på tur, ferie eller på besøk hos svigermor. Podcast gir forelesningen en pedagogisk merverdi og økt merverdi må jo være viktig for enhver som studerer økonomi.
tirsdag 17. januar 2012
tirsdag 3. januar 2012
Inntrykk fra en konferanse i Portugal
....om deling av digitale læringsressurser og kvalitet i utdanning.
Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.
Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.
Som medlem av Norgesuniversitetets ekspertgruppe for kvalitet I IKT-støttet fleksibel utdanning, ønsket NUV at jeg skulle delta som deres representant, for å få kunnskap og innspill til det arbeid vi gjør i Norge. I det følgende har jeg beskrevet en del av mine erfaringer, litt informasjon om konferansen og om organisasjoner som deltok.
Konferansen samlet ca 80 deltakere, hvorav flesteparten fra europeiske land, med hovedvekt på sør- og øst Europa, i tillegg til folk fra fjernere områder som Vancouver og New Zeeland.
Foredrag og seminarer
Mange av foredragene var knyttet til ulike internasjonale initiativ, prosjekter eller organisasjoner. De som er interessert i selve foredragene, finner opptakene HER.
Til sist i dette bloginnløegget finnes det en kort oppsummering av konferansen.
I det følgende har jeg valgt å gå nærmere inn på det nettverket som jeg opplevde at denne konferansen representerte og noen av de mest aktuelle organisasjoner.
Organisasjoner og nettverk
OPAL - Open Educational Quality Initiative. (Lenke)
Denne organisasjonen arbeider for å komme et skritt forbi Open Educational Resources, til det de omtaler som Open Educational Practices. Det vil si mer fokus på pedagogikk, metode og praksis enn på digitale ressurser alene. De sier selv: ” The OPAL initiative moves beyond the issue of access to open educational resources (OER), and focuses on innovation and quality through open educational practices (OEP)” Initiativet er et samarbeid mellom UNESCO, International Council for Open and Distance Education (ICDE) og EFQUEL, samt flere europeiske universitet. Formålet eller hovedmålet med OPAL er å støtte ulike former for Open Educational Practices (OEP).
OPAL ledes av Ulf-Daniel Ehlers: E-post: ulf.ehlers@googlemail.com
Open Education Resource Foundation (Lenke)
The Open Education Resource Foundation er en uavhengig, non-profit organisasjon som tilbyr ledelse, internasjonale nettverk og støtte for lærere og utdanningsinstitusjoner for å oppnå sine mål gjennom åpen utdanning.
OER-Foundation samarbeider nært med UNESCO om ”Free learning to all students worldwide” (ikke noen dårlig målsetting, kan man si).
Kontaktperson: Wayne Mackintosh, Ph.D., Founding Director. E-post: mackintosh.wayne@gmail.com
TELeurope (Lenke)
TELeurope er en nettbasert sosial media hub for alt som dreier seg om IKT og læring. Blogger, nettverk, podcast m.m.
Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen. Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.
UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem. Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.
The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx
Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.
UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone. I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org
Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle. Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving). De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
• Lærerne må ha noe igjen
• Spørsmål om opphavsrett må løses
• Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
• Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.
Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.
Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Facebook
Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
• Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
• Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
• Mer internasjonalisering og samarbeid
• Mer innovasjon
• Mer deling
• Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
• Løfte frem gode eksempler
• Mer forskning
• Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
• Ting tar tid
• Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
• Det finnes for mange system og løsninger
• IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
• Mer benchmarking
Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen. Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.
UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem. Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.
The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx
Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.
UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone. I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org
Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle. Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving). De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
• Lærerne må ha noe igjen
• Spørsmål om opphavsrett må løses
• Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
• Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.
Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.
Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
• Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
• Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
• Mer internasjonalisering og samarbeid
• Mer innovasjon
• Mer deling
• Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
• Løfte frem gode eksempler
• Mer forskning
• Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
• Ting tar tid
• Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
• Det finnes for mange system og løsninger
• IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
• Mer benchmarking
Disse 15 punktene kunne like gjerne stamme fra en konferanse i 2002. Vi får håpe at vi alle snart kommer videre, og at vi om noen år, kan oppsummere at vi har oppnådd mye de siste årene.
-----------------
-----------------
tirsdag 6. desember 2011
22 gode argument for podcast
1. REPETISJON
Repetisjon er et meget anerkjent pedagogisk prinsipp. Med podcast av forelesninger har studenten for første gang en reell, men også enkel, mulighet til å få repetert forelesningen.
2. AUDITIVE STUDENTER
Studentene har ulike læringsstiler. Noen lærer best ved å lese, mens andre lærer best ved å lytte til den som formidles. De bokglade kan lese når de vil og hvor de vil. Mens den som vil høre forelesningen, får bare EN sjanse. La dem få flere.
3. KOMPLISERTE RESONNEMENT OG BEVIS
Mye av undervisningen på universitetsnivå inneholder resonnement, forklaringer eller bevis som kan være vanskelige å forstå første gang studenten hører dem. Nå har studentene en mulighet til å jobbe aktivt med den type resonnement og forklaringer i etterkant.
4. DYSLEKTIKERE
Nærmere 5 % av studentmassen har en eller annen form for dysleksi. Bruk av skriftlige læremidler har alltid vært tungt for dyslektikere. Med podcast har de fått et nytt og viktig læremiddel, som delvis kompenserer for deres dysleksi.
5. MANGE STUDENTER ER AVHENGIGE AV EN JOBB
Studie- og livssituasjonen til mange studenter er slik at de er avhengige av jobb ved siden av studiene. Podcast av forelesninger vil gjøre at de nå kan lytte til forelesningene når de er ferdig med jobben.
6. SYKE ELLER LANGTIDSSYKE
Mange studenter er syke i løpet av studieåret og noen er fraværende pga. sykdom i lengre perioder. De har nå muligheten til å få med seg forelesningen.
7. UNIVERSELL UTFORMING
Prinsippet om universell utforming bygger på idealet om at det skal være like muligheter for alle til deltakelse på en likeverdig måte.
Dette er også hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler hvor det i § 4-3 pkt 5 står at ”institusjonene skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov”.
Hvis vi skal ta denne loven på alvor, noe enhver utdanningsinstitusjon er nødt til, vil mange hevde at en forholdsvis stor del av studentmassen har krav på å få tilgang til opptak av forelesninger. Dette gjelder f.eks. følgende:
* Dyslektikere
* Studenter med angst, som gjør at de ikke klarer å være tett sammen med andre
* Hørselhemmede, som ikke får med seg alt, og som trenger høre på forelesningen flere ganger
* Allergikere og astmatikere, som i perioder kan ha vanskeligheter med å følge ordinær undervisning
* Studenter med konsentrasjonsvansker. Hvis du ofte eller enkelte ganger er meget ukonsentrert, vil det være vanskelig å få med seg forelesningen.
* Bevegelseshemmede
* Studenter med andre kroniske lidelser eller sykdommer som asbergere, ME-pasienter, nevroser, ADHD
8. FREMMEDSPRÅKLIGE
Norske læresteder har mange studenter som ikke har norsk som morsmål. De har klar nytte av å kunne høre forelesningene flere ganger.
9. FLEKSIBILITET
Enten vi liker det eller ikke, så har samfunnet og den måten vi mennesker omgåes, endret seg de siste ti-årene. Alt dette gjør at studentene nå ønsker (og trenger?) mer fleksibilitet i sitt liv, inklusiv studentlivet. Podcast av forelesninger legger forholdene til rette for mer fleksibilitet.
10. NÅR SOM HELST OG HVOR SOM HELST
Med en iPod full av forelesninger, har studenten nå en anledning til å følge en forelesning enten han sitter på bussen, sitter på en treningssykkel, er på hytta, på toget, i baksetet i en bil på vei til hytta, i sofaen hjemme eller sitter på lesesalen.
11. INNSATTE I FENGSLER
Samfunnsmessig og for den enkelte ville det være en stor fordel om innsatte i fengsler kunne bruke tiden til å studere. Med innføring av kvalitetsreformen har innsatte opplevd at det nå er vanskeligere å studere. Når forelesningene blir podcastet vil dette gi nye muligheter til innsatte i fengsler.
12. STUDENTENE FORVENTER DET AV EN MODERNE INSTITUSJON
Dagens studenter forventer podcast, og mange studenter er meget forundret over at det ikke gjøres i mye større grad enn det som nå er tilfellet.
13. SAMARBEIDSLÆRING
Studenter har nå muligheten til å sitte sammen rundt et opptak, lytte, stoppe, diskutere, spole tilbake og avklare vanskelige forhold.
14 PROFILERE INSTITUSJONEN
Ledende amerikanske universitet har i flere år lagt opptak av forelesninger åpent ut på nettet. Dette har vært med på å gi dem økt internasjonal oppmerksomhet, økt profilering og fremhevet dem som moderne institusjoner.
15. FORELESER KAN EVALUERE SIN EGEN FORMIDLING
Foreleser har nå en ny og unik mulighet til selv å vurdere sin egen formidling. Ved å lytte og se på opptak av egen forelesning, enten alene eller sammen med en kollega, kan man få vurdert og forbedret sin egen undervisning.
16. GJENBRUK OG NYE UNDERVISNINGSFORMER
Enkelt sagt, kan vi si at et studium nå består av: forelesninger, lesing av pensum, skriftlige oppgaver og eksamen til slutt. Dersom emnet har tilgang til gode podcast fra tidligere år eller fra andre institusjoner, kan disse podcastene nå inngå som en obligatorisk del av pensum, på lik linje med en lærebok. Dette gir de som planlegger selve undervisningen muligheten til å bygge opp og designe kurset og arbeidsformene på en nye og bedre måte.
17. ETTER- OG VIDEREUTDANNING
En stor utfordring med mye etter- og videreutdanning er at de fleste av disse studentene er i jobb og ofte bor langt borte fra lærestedet. Mange EVU-kurs lider under at det er alt for få timer med undervisning, kanskje bare tre helgesamlinger i løpet av semesteret. Nå kan antall forelesninger økes, ved at en del av dem eller alle, tilbys som podcast.
18. POPULÆRVITENSKAPLIGE FOREDRAG
Alle UH-institusjoner har et samfunnsansvar for formidling av kunnskap og nye forskningsresultater. Podcast av populærvitenskaplige emner kan øke formidlingen av kunnskap til allmennheten.
19. STUDENTENE PRIORITERER SKOLER MED PODCAST
Dersom en student som skal studere står mellom å velge tre likeverdige studiesteder, må vi anta at mange studenter vil foretrekke den skolen hvor alle forelesningene blir podcastet. Slik er det, enten vi ønsker det eller ikke.
20. PROFILERING AV FORELESER - BRANDING
Marianne Talbot var i 2009 en helt vanlig professor og foreleser i filosofi blant 80 kollegaer på Institutt for filosofi på Oxford University. Mange av hennes kollegaer var vel kjent internasjonalt, men ikke hun. En tekniker på Oxford spurte om de kunne podcaste hennes forelesning som het "A romp through the history of philosophy" på iTunes U. Ikke visste hun mye om hverken podcast eller iTunes U. Våren 2010 ble hun en suveren "No. 1 world wide" i antall nedlastinger fra iTunes U.
21. BEDRE UTNYTTELSE AV SAMFUNNETS RESSURSER
Når samfunnet bruker milliarder vært år på at mange tusen forelesere skal forberede og holde gode forelesninger, så er det synd at mange av disse holdes bare én gang og for et meget begrenset publikum. En av Norges viktigste ressurser er kunnskap, og disse forelesningene kunne utgjøre en ekstra kunnskapsressurs for Norge om de ble gjort tilgjengelig for allmennheten.
22. MER TID TIL FORSKNING
Mange akademikere blir dratt i to retninger og opplever at de ikke får nok tid til både forskning og undervisning. Mange føler at undervisning krever for mye tid og at de ikke får sin tilmålte tid til forskning. Kanskje podcast av forelesningene, satt i system på en forsvarlig måte, kan gi noen av akademikerne mer tid til forskning?
Mer info i Podcastboka: http://norgesuniversitetet.no/podcastboka
Repetisjon er et meget anerkjent pedagogisk prinsipp. Med podcast av forelesninger har studenten for første gang en reell, men også enkel, mulighet til å få repetert forelesningen.
2. AUDITIVE STUDENTER
Studentene har ulike læringsstiler. Noen lærer best ved å lese, mens andre lærer best ved å lytte til den som formidles. De bokglade kan lese når de vil og hvor de vil. Mens den som vil høre forelesningen, får bare EN sjanse. La dem få flere.
3. KOMPLISERTE RESONNEMENT OG BEVIS
Mye av undervisningen på universitetsnivå inneholder resonnement, forklaringer eller bevis som kan være vanskelige å forstå første gang studenten hører dem. Nå har studentene en mulighet til å jobbe aktivt med den type resonnement og forklaringer i etterkant.
4. DYSLEKTIKERE
Nærmere 5 % av studentmassen har en eller annen form for dysleksi. Bruk av skriftlige læremidler har alltid vært tungt for dyslektikere. Med podcast har de fått et nytt og viktig læremiddel, som delvis kompenserer for deres dysleksi.
5. MANGE STUDENTER ER AVHENGIGE AV EN JOBB
Studie- og livssituasjonen til mange studenter er slik at de er avhengige av jobb ved siden av studiene. Podcast av forelesninger vil gjøre at de nå kan lytte til forelesningene når de er ferdig med jobben.
6. SYKE ELLER LANGTIDSSYKE
Mange studenter er syke i løpet av studieåret og noen er fraværende pga. sykdom i lengre perioder. De har nå muligheten til å få med seg forelesningen.
7. UNIVERSELL UTFORMING
Prinsippet om universell utforming bygger på idealet om at det skal være like muligheter for alle til deltakelse på en likeverdig måte.
Dette er også hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler hvor det i § 4-3 pkt 5 står at ”institusjonene skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov”.
Hvis vi skal ta denne loven på alvor, noe enhver utdanningsinstitusjon er nødt til, vil mange hevde at en forholdsvis stor del av studentmassen har krav på å få tilgang til opptak av forelesninger. Dette gjelder f.eks. følgende:
* Dyslektikere
* Studenter med angst, som gjør at de ikke klarer å være tett sammen med andre
* Hørselhemmede, som ikke får med seg alt, og som trenger høre på forelesningen flere ganger
* Allergikere og astmatikere, som i perioder kan ha vanskeligheter med å følge ordinær undervisning
* Studenter med konsentrasjonsvansker. Hvis du ofte eller enkelte ganger er meget ukonsentrert, vil det være vanskelig å få med seg forelesningen.
* Bevegelseshemmede
* Studenter med andre kroniske lidelser eller sykdommer som asbergere, ME-pasienter, nevroser, ADHD
8. FREMMEDSPRÅKLIGE
Norske læresteder har mange studenter som ikke har norsk som morsmål. De har klar nytte av å kunne høre forelesningene flere ganger.
9. FLEKSIBILITET
Enten vi liker det eller ikke, så har samfunnet og den måten vi mennesker omgåes, endret seg de siste ti-årene. Alt dette gjør at studentene nå ønsker (og trenger?) mer fleksibilitet i sitt liv, inklusiv studentlivet. Podcast av forelesninger legger forholdene til rette for mer fleksibilitet.
10. NÅR SOM HELST OG HVOR SOM HELST
Med en iPod full av forelesninger, har studenten nå en anledning til å følge en forelesning enten han sitter på bussen, sitter på en treningssykkel, er på hytta, på toget, i baksetet i en bil på vei til hytta, i sofaen hjemme eller sitter på lesesalen.
11. INNSATTE I FENGSLER
Samfunnsmessig og for den enkelte ville det være en stor fordel om innsatte i fengsler kunne bruke tiden til å studere. Med innføring av kvalitetsreformen har innsatte opplevd at det nå er vanskeligere å studere. Når forelesningene blir podcastet vil dette gi nye muligheter til innsatte i fengsler.
12. STUDENTENE FORVENTER DET AV EN MODERNE INSTITUSJON
Dagens studenter forventer podcast, og mange studenter er meget forundret over at det ikke gjøres i mye større grad enn det som nå er tilfellet.
13. SAMARBEIDSLÆRING
Studenter har nå muligheten til å sitte sammen rundt et opptak, lytte, stoppe, diskutere, spole tilbake og avklare vanskelige forhold.
14 PROFILERE INSTITUSJONEN
Ledende amerikanske universitet har i flere år lagt opptak av forelesninger åpent ut på nettet. Dette har vært med på å gi dem økt internasjonal oppmerksomhet, økt profilering og fremhevet dem som moderne institusjoner.
15. FORELESER KAN EVALUERE SIN EGEN FORMIDLING
Foreleser har nå en ny og unik mulighet til selv å vurdere sin egen formidling. Ved å lytte og se på opptak av egen forelesning, enten alene eller sammen med en kollega, kan man få vurdert og forbedret sin egen undervisning.
16. GJENBRUK OG NYE UNDERVISNINGSFORMER
Enkelt sagt, kan vi si at et studium nå består av: forelesninger, lesing av pensum, skriftlige oppgaver og eksamen til slutt. Dersom emnet har tilgang til gode podcast fra tidligere år eller fra andre institusjoner, kan disse podcastene nå inngå som en obligatorisk del av pensum, på lik linje med en lærebok. Dette gir de som planlegger selve undervisningen muligheten til å bygge opp og designe kurset og arbeidsformene på en nye og bedre måte.
17. ETTER- OG VIDEREUTDANNING
En stor utfordring med mye etter- og videreutdanning er at de fleste av disse studentene er i jobb og ofte bor langt borte fra lærestedet. Mange EVU-kurs lider under at det er alt for få timer med undervisning, kanskje bare tre helgesamlinger i løpet av semesteret. Nå kan antall forelesninger økes, ved at en del av dem eller alle, tilbys som podcast.
18. POPULÆRVITENSKAPLIGE FOREDRAG
Alle UH-institusjoner har et samfunnsansvar for formidling av kunnskap og nye forskningsresultater. Podcast av populærvitenskaplige emner kan øke formidlingen av kunnskap til allmennheten.
19. STUDENTENE PRIORITERER SKOLER MED PODCAST
Dersom en student som skal studere står mellom å velge tre likeverdige studiesteder, må vi anta at mange studenter vil foretrekke den skolen hvor alle forelesningene blir podcastet. Slik er det, enten vi ønsker det eller ikke.
20. PROFILERING AV FORELESER - BRANDING
Marianne Talbot var i 2009 en helt vanlig professor og foreleser i filosofi blant 80 kollegaer på Institutt for filosofi på Oxford University. Mange av hennes kollegaer var vel kjent internasjonalt, men ikke hun. En tekniker på Oxford spurte om de kunne podcaste hennes forelesning som het "A romp through the history of philosophy" på iTunes U. Ikke visste hun mye om hverken podcast eller iTunes U. Våren 2010 ble hun en suveren "No. 1 world wide" i antall nedlastinger fra iTunes U.
21. BEDRE UTNYTTELSE AV SAMFUNNETS RESSURSER
Når samfunnet bruker milliarder vært år på at mange tusen forelesere skal forberede og holde gode forelesninger, så er det synd at mange av disse holdes bare én gang og for et meget begrenset publikum. En av Norges viktigste ressurser er kunnskap, og disse forelesningene kunne utgjøre en ekstra kunnskapsressurs for Norge om de ble gjort tilgjengelig for allmennheten.
22. MER TID TIL FORSKNING
Mange akademikere blir dratt i to retninger og opplever at de ikke får nok tid til både forskning og undervisning. Mange føler at undervisning krever for mye tid og at de ikke får sin tilmålte tid til forskning. Kanskje podcast av forelesningene, satt i system på en forsvarlig måte, kan gi noen av akademikerne mer tid til forskning?
Mer info i Podcastboka: http://norgesuniversitetet.no/podcastboka
Er matteforelesningen snart død?
Er de vanlige matteforelesningene snart en saga blott? For mange år siden satt jeg i Sophus Lies auditorium tre ganger i uka og hørte på dobbelttimer i matematikk (Algebra/Calculus). Slik er det fortsatt på Blindern. Du MÅ møte opp tre ganger i uka sammen med flere hundre andre, og sitte der i to lange timer. Ingen mulighet til personlige pauser, ingen mulighet til å "spole" tilbake da du ikke fikk med alt, ingen mulighet til å teste ut ny kunnskap etter 15 min. Ingen mulighet til å si stopp eller vent litt og ingen mulighet til å drøfte noe med sidemannen, for da går du glipp av det som sies fra foreleser. O.s.v. En undervisningsform som bryter med svært mye av det den vitenskaplige pedagogikk sier om læring.
På den danske siden FriViten ligger det flere hundre miniforlesninger over de fleste mattetema for videregående skole. http://www.frividen.dk/default.aspx?catid=225a5ad7-2284-4ad8-b995-9a0a1aead46c Slike opptak og miniforlesninger er bare en begynnelse på en helt ny læringsform/undervisningsform.
Hvorfor møte opp hver mandag kl. 9-11 i et stappfullt auditorium og få to komprimerte timer med undervisning, hvor du sitter og noterer som en gal og mye går inn det ene og ut det andre øret. Da må det være bedre å bygge opp et helt nytt undervisningskonsept, hvor alle små og store deler av pensum er spilt inn, slik at den enkelte student kan hoppe over det de kan, lære i eget tempo, etter behov, på sin måte, utnytte sin egen lærestil og gjøre dette når som helst og hvor som helst. Så kan tiden på Blindern brukes oppgaveløsninger, seminarer, diskusjoner, samarbeid m.m. Om ønskelig kan jo prof. X fortsatt holde sine forelensinger, for de som lærer best slik.
At alle må møte opp i Sophus Lies aud kl. 0900, er jo nesten like dumt om som det bare var en lærebok og at alle måtte stå tett rundt den å lese samtidig. Læreboka som individuelt læremiddel ble jo funnet opp for flere hundre år siden. Nå blir forelesningen fullstendig individualisert ved at miniforlesninger taes opp og legges på nettet – i stort antall som dekker hele pensum. Legg merke til at siden FriViten har Googleannonser. Når man på Youtube kan se at en del av deres videoer på et år er spilt av over 20.000 personer, så er det klart at de har godt besøk på sin side, og tjener sikkert en god del på disse annonsene.
Hvorfor matte? Jo fordi at teorien og oppgaveløsningen er den samme som for 50 år siden, og et godt opptak kan leve i mange tiår. Noe annet er det med forelesninger i internasjonal politikk og sosialøkonomi.
På den danske siden FriViten ligger det flere hundre miniforlesninger over de fleste mattetema for videregående skole. http://www.frividen.dk/default.aspx?catid=225a5ad7-2284-4ad8-b995-9a0a1aead46c Slike opptak og miniforlesninger er bare en begynnelse på en helt ny læringsform/undervisningsform.
Hvorfor møte opp hver mandag kl. 9-11 i et stappfullt auditorium og få to komprimerte timer med undervisning, hvor du sitter og noterer som en gal og mye går inn det ene og ut det andre øret. Da må det være bedre å bygge opp et helt nytt undervisningskonsept, hvor alle små og store deler av pensum er spilt inn, slik at den enkelte student kan hoppe over det de kan, lære i eget tempo, etter behov, på sin måte, utnytte sin egen lærestil og gjøre dette når som helst og hvor som helst. Så kan tiden på Blindern brukes oppgaveløsninger, seminarer, diskusjoner, samarbeid m.m. Om ønskelig kan jo prof. X fortsatt holde sine forelensinger, for de som lærer best slik.
At alle må møte opp i Sophus Lies aud kl. 0900, er jo nesten like dumt om som det bare var en lærebok og at alle måtte stå tett rundt den å lese samtidig. Læreboka som individuelt læremiddel ble jo funnet opp for flere hundre år siden. Nå blir forelesningen fullstendig individualisert ved at miniforlesninger taes opp og legges på nettet – i stort antall som dekker hele pensum. Legg merke til at siden FriViten har Googleannonser. Når man på Youtube kan se at en del av deres videoer på et år er spilt av over 20.000 personer, så er det klart at de har godt besøk på sin side, og tjener sikkert en god del på disse annonsene.
Hvorfor matte? Jo fordi at teorien og oppgaveløsningen er den samme som for 50 år siden, og et godt opptak kan leve i mange tiår. Noe annet er det med forelesninger i internasjonal politikk og sosialøkonomi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)