UiO - Teknologi og fremtiden

Viktig og interessante innlegg fra UiOs rektor som viser til David Scobey fra Harvard, om fremtiden for høyere utdanning. Mens resten av verden har vært gjennom en rekke ulike endringsprosesser, enten i form av krig, nye landegrenser, omstillinger, rasjonaliseringer, effektiviseringer, økt korkonkurranse, globalisering, finansspekulasjoner, nye allianser og teknologiske nyvinninger – har akademia stort sett holdt frem på samme måte de siste 50 årene. Hvilke endringer har ikke bare Televerket (Telenor), Posten, Statoil, Statens vegvesen, Statkraft, bankene, musikkindustrien, forlagsbransjen, og ikke minst mediekonsernene vært i gjennom. De som ikke fulgte med i timen, har blitt nedlagt, gått konkurs eller overleverer så vidt som et museum til minne om svunne tider.

Ottersen viser til Scobey, og legger vekt på at det er mye annet enn teknologien som kommer til å påvirke og styre utviklingen av høyere utdanning. Ja, men likevel er det viktig å se på selve teknologien som en av de viktigste kreftene som vil påvirke utviklingen. Hva ville Telenor vært i dag om det ikke var for den teknologiske tele-komm revolusjonen? Var det ikke Internett og ulike digitale løsninger som ble eller blir dødsstøtet for reisebyråene, platebransjen, bokhandlere og etter hvert en rekke andre butikker og virksomheter. Hvorfor kjøpe klær og sko, når du får dem til halv pris på nettet? Det er bare et spørsmål om tid, før halvparten av ordinære butikker er nedlagt – med unntak av matbutikker. Hvorfor betale kr. 100.000 for en MBA fra en norsk institusjon, når du kan få en MBA fra Harvard, for 30.000?

Jeg har i en rekke sammenhenger etterlyst en grundig PESTEL analyse av høyere utdanning. En PESTEL-analyser, kombinert med andre analyseverktøy, er et godt verktøy for å samle inn data, vurdere makro omgivelser, forstå markedet, egen posisjon i forhold til konkurrenter, potensial og mulige retninger, operasjoner og tiltak. PESTEL står for Political, Economic, Social, Technological, Environmental and Legal.  MOOC-utvalget har gjort noe i denne retning, men ikke gått dypt nok, for å forstå den utviklingen vi står foran. For å se inn i fremtiden og for å forstå de krefter som styrer utviklingen og vår fremtid, så kreves det grundig og dyptgående analyser og metoder. PESTEL en av mange metoder. Men hvem gjør dette?

UiO er tjent med en rektor som engasjerer seg i fenomenet MOOC, effekten av den teknologiske utvikling og fremtiden til høyere utdanning. Det er bra å blogge, vedta en årsplan om utdanningskvalitet eller oppfordre til debatt, men det krever også konkret handling. Det er først når overordnete og strategiske planer, kan gjenfinnes i konkrete og romslige BUDSJETT, at det gir noen effekt.  I styremøtet på UiO i juni ble revidert budsjett også behandlet, så vidt jeg vet. Ble det i den forbindelse satt av midler til økt satsing på MOOC eller andre budsjettjusteringer som støtter opp om den utviklingen rektor Ottersen sier er så viktig? 

Er det noen på UiO, i Universitets- og høgskolerådet eller i Kunnskapsdepartementet som kunne tenke seg å nedsette en gruppe av eksperter (spesialister innen økonomi, strategi, markedsføring, ledelse m.m.) for å forsøke å utvikle ny kunnskap om hva som skjer, hvilke krefter som styrer, som er kraftigst og hva vi har mulighet til å gjøre for å påvirke utviklingen i den retning samfunnet er tjent med?

 

Noen MOOC nyheter i dag 21 mars:

- Australia får sin egen MOOC-portal

I dag, 21 mars, åpnet den australske utdanningsministeren Chris Bowen Australies egen store MOOC-plattform. Den heter Open2Study. Men hva skjer i Norge? Vår egen utdanningsminister vet vel ikke engang hva MOOC er. Hvilke nasjonale myndigheter setter MOOC på dagsorden?
https://www.open2study.com/

Mer info: http://theconversation.edu.au/the-aussie-coursera-a-new-homegrown-mooc-platform-arrives-12949 

- Undersøkelse om MOOC

NY UNDERSØKELSE: Hva sier 103 MOOC-lærere?
The Chronicle gjennomførte i slutten av februar 2013 en undersøkelse hvor de prøvde å nå ALLE professorer som hadde undervist i en MOOC. Mye spennende lesning. Her finner du alle resultatene fra undersøkelsen: http://chronicle.com/article/The-Professors-Behind-the-MOOC/137905/#id=results

- edX fra MIT og Harvard blir open source

edX MOOC Software Goes Open Source. edX ble startet av MIT og Harvard, og har fått med seg 12 andre universitet som leverer kurs i edX-portalen: www.edx.org
edX er et non-profit selskap i motsetning til Coursera og Udacity som eies av amerikanske venture selskap, og har kun som mål å tjene penger. 

Les mer her: http://www.informationweek.com/education/online-learning/edx-mooc-software-goes-open-source/240150815

 

 

Studentproduserte videoer

Studentproduserte videoer - Kan læreren bruk dem i undervisningen?

Dette notatet er laget i forbindelse med prosjektet Snarfilm, som er finansiert av Norgesuniversitet.

Det blir stadig mer vanlig at studenter som en del av sin utdanning lager video. Det er flere lover og avtaler som regulerer bruksretten til studentproduserte videoer, og det er ikke enkelt å gi helt klare og eksakte svar på alle tilfeller som en lærer kan komme opp i eller som kan oppstå. I det følgende har vi kort prøvd å komme med noen tommelfingerregler som sier noe om dette. Dersom du som lærer holder deg til disse reglene, bør du være på den sikre siden.

1.    Hvem eier en video som er laget av studenter?
Den som lager et åndsverk (f.eks. en video) har opphavsretten til videoen, dvs eiendomsrett og bruksrett, med mindre noe annet er avtalt. Lov om opphavsrett: «§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket». På delrett.no står det videre: «Den som lager verket har opphavsretten til verket. Opphavsretten omfatter blant annet retten til å offentliggjøre og publisere verket og fremstille flere eksemplar av verket. Opphavsretten gjelder uansett alder. Mindreårige får følgelig opphavsretten til de verkene de lager.»
Tommelfingerregel: Studentene har opphavsretten til egne videoer

2.    Hvem kan bruke en video som er laget av studenter?
Det er studenten(e) som har laget videoen, som bestemmer hvem og hvordan den kan brukes. Dersom læreren ønsker at videoen skal vises som en del av undervisningen, må studenten ha gitt sitt samtykke til dette.  Det er studenten(e) som også bestemmer i hvilken grad, når og hvor den kan vises. Studentene må gi sitt samtykke frivillig.
Tommelfingerregel: Skolen eller læreren må ha tillatelse fra studenten til å bruke videoen som en del av undervisningen

3.    Må avtalen være skriftlig?
 Avtale om bruk kan gjøres på forhånd eller etter at videoen er laget. Det kan avtales skriftlig eller muntlig, da en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Skriftlige avtaler har den fordel at de kan dokumenteres, og blir derfor mindre gjenstand for diskusjon eller uenighet om hva som er avtalt. En bekreftelse på e-post vil som regel være tilstrekkelig.
Tommelfingerregel: Avtalen bør være skriftlig

4.    Kan skolen ha en generell klausul om bruksrett til studentproduserte videoer?
En avtale kan også inngås som en del av større avtale, f.eks. som en del av en avtale om studieplass for en student. En avtale om studieplass kan f.eks. inneholde en passus om at eventuelle videoer som studenten lager som en del av studiet, er skolens eiendom eller at skolen har rett til å bruke dem som en del av undervisningen. Det er flere forhold som taler for at en slik avtale ikke vil være gyldig. For å være på den sikre siden, bør skolen derfor ikke basere seg på en generell avtale om at skolen kan bruke studentproduserte videoer.
Tommelfingerregel: Skolen bør ikke ha generelle avtaler om at de overtar bruksretten

5.    Kan skolen på noen måte kreve at de kan bruke en studentvideo?
Dersom det inngås en avtale om bruk av en video så må den være inngått helt frivillig og uten noe for press eller krav fra skolens side. Datatilsynet har i brev til Høgskolen i Vestfold den 19. april 2012 lagt til grunn at i utgangspunktet må "publisering av arbeider på Internett […] være frivillig og basert på informert samtykke". Datatilsynet skriver også i samme brev at "[…] Datatilsynet er av den oppfatning at det å pålegge en student å publisere sine arbeider og presentasjoner for en større krets av personer er et inngrep i vedkommendes selvbestemmelse. Publisering av egne arbeider bør derfor være frivillig. De skriver også at samtykket må være utrykkelig, det vil si studenten må gjøre en faktisk handling for å samtykke.
Tommelfingerregel: Avtalen må være helt frivillig og skriftlig

Lenker:
Norgesuniversitetet - DelRett har en egen tjeneste om opphavsrett. Her finnes mye spesifikk informasjon om opphavsrett m.m. knyttet til undervisning og du kan stille spørsmål til advokaten. www.delrett.no
/Mest aktuelle er kanskje disse to
Se også: http://delrett.no/sporsmal/hvem-har-rettighetene-til-studenters-og-elevers-digitale-verk
Se også: http://delrett.no/sporsmal/fraskrive-seg-rettigheter-til-eget-arbeid

Digitalisering av høyere utdanning: 
Vil universitetene lide samme skjebne som musikkindustrien og avishusene verden over?

Piet Hein sa: "Det er vanskelig å spå, især om fremtiden". Det er sikkert og visst, og særlig nå det gjelder den digitale fremtid. Ingen forutså Facebook, Twitter, Wikipedia m.m. og da er det heller ikke lett å forutsi hva som kommer til å skje med høyere utdanning.

Vi har de siste ti årene sett hvordan den digitale virkelighet har ført til store omveltninger i musikkbransjen, forlagshus og avishus. Platesalget har stupt, de tradisjonelle avishusene sliter sterkt med synkende opplagstall, tidsskrifter som Newsweek finnes ikke lenger som papirutgave og bøkene kommer e-bøker.

Hva vil skje med høyere utdanning nå som det er mulig på en enkel måte å gjøre opptak av alle forelesninger og publisere dem på nettet? Nå som eksamen blir digitalisert og sikre system for hjemmeeksamen blir utviklet? Når studentene ikke lenger møtes på seminarrom, men på Facebook, og veiledning og feedback blir utført av automatiserte smarte programmer? 

Hvis de ulike krefter som har påvirket utviklingen i musikk- og avisbransjen, nå etter hvert  får virke i universitets og høgskolesektoren, hvordan vil da fremtidens universitet se ut? Når nettet flyter over av gode nettkurs med inspirerende forelesninger, spennende faglige diskusjoner, lærerike flervalgstester, hvem vil da betale i dyre dommer for å studere ved et universitet, når du like gjerne kan bo hjemme eller for den saks skyld på Tenerife, ha en spennende jobb og gjennomføre studiene akkurat når det passer deg selv og ikke når professoren holder sin forelesning mandag morgen kl. 9-11

Allerede finnes det en mengde med spennende forelesninger fra anerkjente universitet gratis tilgjengelig på nettet. Den siste tiden har det også dukket opp det som kalles MOOCs  (massive open online course). Det er fullverdige kurs som tilbys gratis på Internett, og som kan ha mer enn 100.000 studenter.

Sebastian Thrun (Foto: Steve Jurvetson, Flickr)

Det mest omtalte er kanskje Udacity som ble startet av Sebastian Thrun, en kreativ professor på Stanford University. I sitt første helt åpne og gratis nettkurs hadde han 180.000 studenter, samtidig som han holdt det samme kurset på campus. Etter noen uker, var det nesten ingen av de ordinære campusstudentene som fulgte kurset, da de heller valgte det nettbaserte og fleksible kurset som gikk parallelt. Av de 2300 som gjennomførte kurset, endte den beste "campusstudenten" fra Stanford på plass nr. 411. 410 nettstudenter fra hele verden slo den beste fra Stanford.

New York Times skriver om Udacity

I denne sammenheng bør det også nevnes at Høgskolen i Dalarne, som i stor grad har satset på fleksible nettkurs, nå har 4 ganger så mange nettstudenter som campusstudenter.  

Hva bringer fremtiden?
Hvem hadde spådd at Newsweek var det første store internasjonale tidsskriftet som nedla papirutgaven. Hvor vil høyere utdanning gå, og hvor vil endringene være størst? Høgskolen i Nesna, NTNU, Harvard eller Reykjavik universitet?  Et annet viktig spørsmål, som det er vanskelig å besvare, er hvilke krefter som vil dra hvilke vei? William J. Bennet i CNN  er overbevist om at noen helt klart vil bremse denne utvikling, på samme måte som mange prøvde å bremse utvikling med fri flyt av musikk på Internett. Han skriver: "The mecca of the technology universe is in the process of revolutionizing higher education in a way that educators, colleges and universities cannot, or will not."

Vil utviklingen gå sin gang uten at tradisjonelle universitet og høgskoler kan gjøre noe for å overleve som de er. Eller er det noe som kan gjøres for at utdanningssektoren selv bestemmer utviklingen. Hva kan vi lære av platebransjen? Det viktigste er kanskje ikke å være konservative, men følge utviklingen nært, og tilpasse seg før det er for sent.

Hvem blir de store vinnerne? Det må være de millioner med ungdom i den rike, men ikke minst i den fattige delen av vår klode, som aldri har råd til høyere utdanning, og som nå, med en del innsats, kan tilegne seg essensiell kunnskap helt gratis. Og hvilken konsekvens vil det få for den globale utvikling og for maktforholdene i verden?

LMS: Canvas - En reell konkurrent til Fronter og its Learning?

I oktober 2012 deltok jeg på en studietur til Washington DC i regi av Research Educationa Network, sammen med 23 andre fra UH-sektoren, offentlig sektor og næringslivet. Vi besøkte bl.a. Maryland University hvor vi stiftet bekjentskap med et helt nytt LMS: CANVAS. Lær deg navnet med en gang!

 
Maryland University var ikke fornøyd med Blackboard, og gjennomførte en evaluering og reell testing av flere aktuelle LMS, og Canvas kom klart ut blant undervisere og blant studenter. Ledelsen på IT avdelingen og alle andre vi snakket med, var meget imponert over hva Canvas tilbyr. Her kan bla. nevnes at det er cloudbasert, integrert med sosiale medier, lærer kan lese inn tilbakemelding rett inn i innleverte besvarelser isteden for tidkrevende skriving, meget gode flervalgstester, integrert wiki og studentene kunne selv velge om de ville ha nyheter og meldinger i Twitter, på Facebook eller på mobilen. De fremhever også brukervennligheten. På nettsiden deres kan du gå inn i demorom og du kan også opprette dit eget rom hvis du vil bruke Canvas til dit eget kurs, helt gratis.

Hvis du ser nærmere på Canvas eller blir en bruker, så er det fint om vi holder kontakt: bent.kure@gmail.com


For de som er interessert:

Deres egen nettside:
http://www.instructure.com/

Deres egen sammenligning med andre LMS:
http://www.instructure.com/compare-higher-education

60 instruksjonsvideoer på YouTube:
http://www.youtube.com/user/CanvasLMS/featured 

Google + Blog med alle mulige spørsmål og svar:
http://groups.google.com/group/canvas-lms-users/topics

Jeg spurte de som hadde gått over til Canvas, om å sammenlinge med Moodle eller Blackboard. Svarende deres finner du her:
https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/canvas-lms-users/BYFSLv_o8s4

Maryland Universitys blogg om Canvas:  
http://blog.umd.edu/elms/



 

Video til læring og pedagogisk merverdi

Hvordan oppstår pedagogisk merverdi og hva kjennetegner denne?

Karl Marx skrev i kapitalen om hvordan en vare fikk økt merverdi og hvordan store deler denne merverdien tilfaller andre enn de som arbeider med varen. Hvordan er det med den pedagogiske merverdien som kan skapes når en video blir «bearbeidet», dvs brukt av en student. Får han beholde hele merverdien eller tilfaller deler av merverdien andre?

INNLEDNING

I dag hadde Magnus Hovland og jeg en god prat om bruk av video i undervisning og læring hvor vi tok utgangspunkt i en matrise, for å få satt i gang tankene og begrepsdanningen:

Hvorfor video? Det finnes en rekke generelle begrunnelser, og noen av dem finnes her.

Men generelle begrunnelser er ofte ikke godt nok. På UiO har vi en rekke ulike fag, med ulike fagdidaktikk og metoder i undervisningen. Derfor kan det være aktuelt, som en øvelse å fylle ut tabellen, for å sette i gang de små grå. Det gjorde Magnus og jeg.

Hovedfokuset vårt endte fort opp på «Hvordan bruke», det som Magnus kalte CONTEXT, eller som jeg har pleid å kalle det: Undervisningsopplegget knyttet til videoen. Det dreier seg om det samme, hvordan videoen settes inn i en sammenheng, blir brukt, blir jobbet med – for å lære. Etter vår prat, ble jeg inspirert til å tenke videre.

Mc Luhan sa i 1964: The medium is the message. Dette utsagnet har avstedkommet mye diskusjon rundt hva som er det reelle budskapet og hvordan budskapet tolkes og forståes av mottakeren. Andre hevdet at Content is the message, og noen, inkl. Bill Gates sa: Content is King. 

Når det gjelder bruk av video i undervisnings og læring kan vi si at CONTEXT IS THE KING eller CONTEXT IS THE MESSAGE. Eller som Marx kanskje ville sagt: Der Kontext schafft die pädagogische Mehrwert. Eller sagt med egne ord: Det er konteksten og den måten studenten bruker videoen på, som skaper den pedagogiske merverdi.

Hva mener vi med det? En video som ikke er satt inn i noen sammenheng, er bare en video. Om ikke studenten selv gjør noe annet enn å lene seg tilbake, se og lytte, så vil svært mye av den nye kunnskapen være borte en uke etterpå.

Dersom enten studenten selv eller læreren bygger videoen inn i en arbeidsmetodikk, et undervisningsopplegg, en oppgave eller på annen måte bygger et pedagogisk stilas rundt oppgaven, som på en eller annen måte fører til at den enkelte student bruker mer tid på videoen, jobber med den på ulike måter, reflekterer, tenker, skriver, snakker, diskuterer innholdet på en eller annen måte bruker kognitive krefter på å jobbe med innholdet – vil de fleste være av den mening at videoen får en pedagogisk merverdi.

Karl Marx redegjorde i Kapitalen for hva som kjennetegner en vares verdi og hvordan en vare kan få en merverdi. Merverdien skapes ved at en arbeider bruker tid på å foredle eller bearbeide et en vare, og ved at han får mindre betalt for jobben, en den merverdi som skapes ved hans arbeid.  I dette tilfelles er det kapitalisten som stikker av med den merverdi arbeideren skaper.

Hvordan er tilfellet med den pedagogiske merverdi av en video eller for den saks skyld av et hvert læremiddel? Som nevnt så skapes en vares merverdi, ved at noen (en arbeider) bruker tid på å jobbe med varen. På samme måt e er det med den pedagogiske merverdi. Den fremkommer ved at studenten bruker og jobber med videoen. Her tenker vi ikke på at han tar videoen inn i et redigeringsprogram og foretar en omredigering eller noe slikt, men at han jobber med den, tenker, reflekterer, skriver, diskuterer, svare på flervalgstester, skriver et resyme eller gjør andre oppgaver i tilknytning til videoen og dens innhold. Den merverdi som en arbeider skaper hos en vare, får han selv ingen glede av, da kapitalisten beholder mye av merverdien. Ved å jobbe med en video, vil studenten selv beholde HELE merverdien. Det er heldigvis ikke slik at foreleseren beholder en stor del av den merverdi som oppstår gjennom studentens arbeid og læreprosess med videoen.

HVORDAN SKAPE PEDAGOGISK MERVERDI

I dette bloginnlegget har jeg sett på begrepet pedagogisk merverdi og prøvd å gi det litt innhold. I det neste innlegg, om noen dager, skal vi se litt på hvordan læreren eller studenten selv kan øke videoens merverdi?

Hvorfor video?

Her følger en samling med pedagogiske begrunnelser for hvorfor video kan egne seg i undervisning og læring

• Motivasjon
  Bruk av video vil i mange sammenhenger virke motiverende. Motivasjonseffekten ligger bl.a. variasjon av læremiddel, humor, spenning, dramaturgi, gjenkjennelse, mediets til å forklare og visualisere og en rekke andre forhold av pedagogisk og mer psykologisk art.
   
• Konkretisere
  Video kan på en glimrende måte vise hvordan ting, forhold eller prosesser virkelig er eller foregår.
  - Historiske begivenheter
  - Fysiske forhold
  - Anatomiske preparater

• Individualisering av undervisning: Kan som regel sees når og hvor du vil.
  Studenten styrer selv når han vil se, repetere, stoppe, spole m.m.
   
• Markedsføre
  Det er allment akseptert av video pg film er godt medium til å markedsføre et budskap, som f.eks. Hvorfor studere på UiO eller et fag som sosialantropologi.
  Bryter igjennom informasjonskaoset

• Instruere
  Viser tydelig hvordan prosedyrer kan gjennomføres
   
• Lære av mesteren, Identifikasjon, gjenkjennelse
  Gjelder mye mellommenneskelige forhold, lære av andre, lære av mesteren
   
• Variasjon
  Bryte opp en ellers ”kjedelig" undervisning

• Skape felles plattform, felles utgangpunkt
  Et budskap som formidles gjennom video gir ofte et bedre felles utgangspunkt for videre arbeid og forståelse.
   
• Studenter lager video selv
  Å forberede og gjennomføre videoopptak om et faglig tema, krever mye forberedelser og gjennomtenkning av problemstillinger, og fører således til læring hos de som jobber med å lage videoen.
  Engasjerende og motiverende måte å jobbe på som variasjon til tradisjonell tekstlige oppgaver
   
• Aktualisere
  Gjør undervisningen mer dagsaktuell
   
• Få frem følelser – Humor
  Vekker følelser på en annen måte enn mye tekst
  Emosjoner og læring er knyttet til hverandre
   
• Visualisere – noen er mer visuelle enn andre
  Studenter har ulike læringsstiler, og noen lærer mye bedre ved å se, enn å lese.
   
• Repetisjon
  Videoopptak av forelesninger gir studentene muligheter til å repetere forelesning, når de vil, enten like etterpå eller før eksamen. Kan se og høre forelesningen i eget tempo.
• Identifikasjon og gjenkjennelse
  Video som dreier seg om samfunnsforhold og mennesker, vil kunne skape en større identifikasjon- og gjenkjenningseffekt. Noe som kan øke læringen.

Debatt om opptak av forelesninger og sosiale medier

Her er mitt innlegg som jeg holdt på BI i dag:

Lenke til selve debatten, inkl opptak

Hva er det som gjør at en forelesning blir så populær at den blir spredd i sosiale medier og sett av over 300 000?

Svaret kan synes enkelt: Det er fordi både forelesningens innhold og form – vekker oppsikt, er kontroversiell og skiller seg fra det vi vanligvis forbinder med en akademisk forelesing.

I debatten på VG kommer det tydelig frem at innholdet om Norge og nordmenns forhold til seg selv og resten av verden, har både provosert og fått stor støtte. Selve formen på forelesningen er også ganske ukonvensjonell og har også både provosert og fått stor støtte.

Men ble den populær bare av den grunn? Nei, i tillegg kommer det forhold at en student gjorde opptak og la den på nettet. Deretter rullet snøballen av seg selv takket være diverse sosiale medier.
Hva ville situasjonen vært om forelesningen var filmet, men verken nettaviser, YouTube, Twitter eller Facebook eksisterte. Kun et vindpust i sommernatten, eller som Tor ville sagt, i polarnatten. Dette viser hvordan de sosiale medier også er med å sette dagsorden i akademia. Det er noe vi må lære å forholde oss til
.
Spørsmålet i tittelen på dagens debatt, om hvorfor forelesningen ble så populær, får meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er det ønskelig med populære forelesninger? Hovedbegrunnelsen fra et samfunnsperspektiv må være at det fører til bedre læring og høyere kvalitet på uteksaminerte studenter. Om studentene trives mer, er en positiv bi-effekt.

Men hva blir så løsningen når universet og høgskoler ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig. Skal vi endre lærerstanden og professorveldet og den måten de formidler kunnskap på? Eller er det andre veier å gå for å få til bedre og mer effektiv læring?

Et enkelt, men effektivt virkemiddel er podcast av forelesninger. Vi har teknologien, vi har ressursene og vi vet hvordan det skal gjøres, men det er ikke mye som har skjedd i UH-sektoren.

Men for å bruke Tor sin metafor: Midt i Hedmark, nesten ved Nordpolen, har en høgskole i flere år hatt 15 undervisningsrom med avansert utstyr for opptak, lagring og publisering av lyd, skjermbilde og video av forelesninger. Ja, Tor, hører du, 15 klasserom! Hvordan f… har de fått til det nesten på Nordpolen, mens Berkeley i California, som satser stor på webcast, har 3 slike undervisningsrom?
Det finnes en rekke med pedagogiske begrunnelser for podcast av forelesninger: Mange av dem er selvinnlysende for studenter. Stikkord er bl.a. sykdom, jobb og repetisjon.

Men det finnes også en annen stor fordel, som virker inn på foreleseren og formen på hans forelesning:
•    Foreleseren får en mulighet til å vurdere seg selv. Hva var bra og hva kan gjøres bedre?
•    Forelesningen blir avprivatisert og offentliggjort på en helt ny måte. Allmennheten og resten av akademia vil kunne høre forelesningen. Dette gjør at de fleste vil forberede seg mer, og forbedre både form og innhold.

Noen universitet har satset på avanserte og ressurskrevende løsninger. Men enkle små personlige lydopptakere som koster 0,5 promille av en forelesers årslønn, kan i mange tilfeller være nok.
Utstyr hver foreleser med sin egen digitale lydopptaker. Etterpå tar det bare to minutt å kopiere filen over i its learning. 

Men er lydopptak godt nok? På Universitetet i Oslo gjennomførte vi en undersøkelse våren 2010 blant de 900 UiO-studentene som alle hadde deltatt på et emne hvor forelesningen ble podcastet.
•    70% brukte dem som repetisjon før eksamen
•    56% brukte dem for å bedre forstå det som var vanskelig
•    32%  hadde brukt dem på grunn av sykefravær

Lydpodcast er en meget rimelig og enkel form, og de kan spilles av over alt, på buss, bane, på trening, på tur, ferie eller på besøk hos svigermor. Podcast gir forelesningen en pedagogisk merverdi og økt merverdi må jo være viktig for enhver som studerer økonomi.

Inntrykk fra en konferanse i Portugal

....om deling av digitale læringsressurser og kvalitet i utdanning.

Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.

Som medlem av Norgesuniversitetets ekspertgruppe for kvalitet I IKT-støttet fleksibel utdanning, ønsket NUV at jeg skulle delta som deres representant, for å få kunnskap og innspill til det arbeid vi gjør i Norge. I det følgende har jeg beskrevet en del av mine  erfaringer, litt informasjon om konferansen og om organisasjoner som deltok.

Konferansen samlet ca 80 deltakere, hvorav flesteparten fra europeiske land, med hovedvekt på sør- og øst Europa, i tillegg til folk fra fjernere områder som Vancouver og New Zeeland.

Foredrag og seminarer
Mange av foredragene  var knyttet til ulike internasjonale initiativ, prosjekter eller organisasjoner. De som er interessert i selve foredragene, finner opptakene HER.

Til sist i dette bloginnløegget finnes det en kort oppsummering av konferansen.

I det følgende har jeg valgt å gå nærmere inn på det nettverket som jeg opplevde at denne konferansen representerte og noen av de mest aktuelle organisasjoner.
Organisasjoner og nettverk

OPAL - Open Educational Quality Initiative. (Lenke)
Denne organisasjonen arbeider for å komme et skritt forbi Open Educational Resources, til det de omtaler som Open Educational Practices. Det vil si mer fokus på pedagogikk, metode og praksis enn på digitale ressurser alene. De sier selv: ” The OPAL initiative moves beyond the issue of access to open educational resources (OER), and focuses on innovation and quality through open educational practices (OEP)” Initiativet er et samarbeid mellom UNESCO, International Council for Open and Distance Education (ICDE) og EFQUEL, samt flere europeiske universitet.  Formålet eller hovedmålet med OPAL er å støtte ulike former for Open Educational Practices (OEP). 
OPAL ledes av Ulf-Daniel Ehlers: E-post:  ulf.ehlers@googlemail.com
Facebook

Open Education Resource Foundation (Lenke)
The Open Education Resource Foundation er en uavhengig, non-profit organisasjon som tilbyr ledelse, internasjonale nettverk og støtte for lærere og utdanningsinstitusjoner for å oppnå sine mål gjennom åpen utdanning.
OER-Foundation samarbeider nært med UNESCO om ”Free learning to all students worldwide” (ikke noen dårlig målsetting, kan man si).

Kontaktperson: Wayne Mackintosh, Ph.D., Founding Director. E-post: mackintosh.wayne@gmail.com
Facebook

TELeurope (Lenke)

TELeurope er en nettbasert sosial media hub for alt som dreier seg om IKT og læring. Blogger, nettverk, podcast m.m.

Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen.  Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.

UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem.  Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.

The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx

Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.

UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone.  I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org

Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle.  Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving).  De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
•    Lærerne må ha noe igjen
•    Spørsmål om opphavsrett må løses
•    Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
•    Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.

Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.

Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Facebook

Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
•    Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
•    Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
•    Mer internasjonalisering og samarbeid
•    Mer innovasjon
•    Mer deling
•    Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
•    Løfte frem gode eksempler
•    Mer forskning
•    Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
•    Ting tar tid
•    Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
•    Det finnes for mange system og løsninger
•    IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
•    Mer benchmarking

Disse 15 punktene kunne like gjerne stamme fra en konferanse i 2002. Vi får håpe at vi alle snart kommer videre, og at vi om noen år, kan oppsummere at vi har oppnådd mye de siste årene.
                                             -----------------

22 gode argument for podcast

1. REPETISJON
Repetisjon er et meget anerkjent pedagogisk prinsipp. Med podcast av forelesninger har studenten for første gang en reell, men også enkel, mulighet til å få repetert forelesningen.

2. AUDITIVE STUDENTER
Studentene har ulike læringsstiler. Noen lærer best ved å lese, mens andre lærer best ved å lytte til den som formidles. De bokglade kan lese når de vil og hvor de vil. Mens den som vil høre forelesningen, får bare EN sjanse. La dem få flere.

3. KOMPLISERTE RESONNEMENT OG BEVIS
Mye av undervisningen på universitetsnivå inneholder resonnement, forklaringer eller bevis som kan være vanskelige å forstå første gang studenten hører dem. Nå har studentene en mulighet til å jobbe aktivt med den type resonnement og forklaringer i etterkant.

4. DYSLEKTIKERE
Nærmere 5 % av studentmassen har en eller annen form for dysleksi. Bruk av skriftlige læremidler har alltid vært tungt for dyslektikere. Med podcast har de fått et nytt og viktig læremiddel, som delvis kompenserer for deres dysleksi.

5. MANGE STUDENTER ER AVHENGIGE AV EN JOBB
Studie- og livssituasjonen til mange studenter er slik at de er avhengige av jobb ved siden av studiene. Podcast av forelesninger vil gjøre at de nå kan lytte til forelesningene når de er ferdig med jobben.

6. SYKE ELLER LANGTIDSSYKE
Mange studenter er syke i løpet av studieåret og noen er fraværende pga. sykdom i lengre perioder. De har nå muligheten til å få med seg forelesningen.

7. UNIVERSELL UTFORMING
Prinsippet om universell utforming bygger på idealet om at det skal være like muligheter for alle til deltakelse på en likeverdig måte.

Dette er også hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler hvor det i § 4-3 pkt 5 står at ”institusjonene skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov”.

Hvis vi skal ta denne loven på alvor, noe enhver utdanningsinstitusjon er nødt til, vil mange hevde at en forholdsvis stor del av studentmassen har krav på å få tilgang til opptak av forelesninger. Dette gjelder f.eks. følgende:

* Dyslektikere
* Studenter med angst, som gjør at de ikke klarer å være tett sammen med andre
* Hørselhemmede, som ikke får med seg alt, og som trenger høre på forelesningen flere ganger
* Allergikere og astmatikere, som i perioder kan ha vanskeligheter med å følge ordinær undervisning
* Studenter med konsentrasjonsvansker. Hvis du ofte eller enkelte ganger er meget ukonsentrert, vil det være vanskelig å få med seg forelesningen.
* Bevegelseshemmede
* Studenter med andre kroniske lidelser eller sykdommer som asbergere, ME-pasienter, nevroser, ADHD

8. FREMMEDSPRÅKLIGE
Norske læresteder har mange studenter som ikke har norsk som morsmål. De har klar nytte av å kunne høre forelesningene flere ganger.

9. FLEKSIBILITET
Enten vi liker det eller ikke, så har samfunnet og den måten vi mennesker omgåes, endret seg de siste ti-årene. Alt dette gjør at studentene nå ønsker (og trenger?) mer fleksibilitet i sitt liv, inklusiv studentlivet. Podcast av forelesninger legger forholdene til rette for mer fleksibilitet.

10. NÅR SOM HELST OG HVOR SOM HELST
Med en iPod full av forelesninger, har studenten nå en anledning til å følge en forelesning enten han sitter på bussen, sitter på en treningssykkel, er på hytta, på toget, i baksetet i en bil på vei til hytta, i sofaen hjemme eller sitter på lesesalen.

11. INNSATTE I FENGSLER
Samfunnsmessig og for den enkelte ville det være en stor fordel om innsatte i fengsler kunne bruke tiden til å studere. Med innføring av kvalitetsreformen har innsatte opplevd at det nå er vanskeligere å studere. Når forelesningene blir podcastet vil dette gi nye muligheter til innsatte i fengsler.

12. STUDENTENE FORVENTER DET AV EN MODERNE INSTITUSJON
Dagens studenter forventer podcast, og mange studenter er meget forundret over at det ikke gjøres i mye større grad enn det som nå er tilfellet.

13. SAMARBEIDSLÆRING
Studenter har nå muligheten til å sitte sammen rundt et opptak, lytte, stoppe, diskutere, spole tilbake og avklare vanskelige forhold.

14 PROFILERE INSTITUSJONEN
Ledende amerikanske universitet har i flere år lagt opptak av forelesninger åpent ut på nettet. Dette har vært med på å gi dem økt internasjonal oppmerksomhet, økt profilering og fremhevet dem som moderne institusjoner.

15. FORELESER KAN EVALUERE SIN EGEN FORMIDLING
Foreleser har nå en ny og unik mulighet til selv å vurdere sin egen formidling. Ved å lytte og se på opptak av egen forelesning, enten alene eller sammen med en kollega, kan man få vurdert og forbedret sin egen undervisning.

16. GJENBRUK OG NYE UNDERVISNINGSFORMER
Enkelt sagt, kan vi si at et studium nå består av: forelesninger, lesing av pensum, skriftlige oppgaver og eksamen til slutt. Dersom emnet har tilgang til gode podcast fra tidligere år eller fra andre institusjoner, kan disse podcastene nå inngå som en obligatorisk del av pensum, på lik linje med en lærebok. Dette gir de som planlegger selve undervisningen muligheten til å bygge opp og designe kurset og arbeidsformene på en nye og bedre måte.

17. ETTER- OG VIDEREUTDANNING
En stor utfordring med mye etter- og videreutdanning er at de fleste av disse studentene er i jobb og ofte bor langt borte fra lærestedet. Mange EVU-kurs lider under at det er alt for få timer med undervisning, kanskje bare tre helgesamlinger i løpet av semesteret. Nå kan antall forelesninger økes, ved at en del av dem eller alle, tilbys som podcast.

18. POPULÆRVITENSKAPLIGE FOREDRAG
Alle UH-institusjoner har et samfunnsansvar for formidling av kunnskap og nye forskningsresultater. Podcast av populærvitenskaplige emner kan øke formidlingen av kunnskap til allmennheten.

19. STUDENTENE PRIORITERER SKOLER MED PODCAST
Dersom en student som skal studere står mellom å velge tre likeverdige studiesteder, må vi anta at mange studenter vil foretrekke den skolen hvor alle forelesningene blir podcastet. Slik er det, enten vi ønsker det eller ikke.

20. PROFILERING AV FORELESER - BRANDING
Marianne Talbot var i 2009 en helt vanlig professor og foreleser i filosofi blant 80 kollegaer på Institutt for filosofi på Oxford University. Mange av hennes kollegaer var vel kjent internasjonalt, men ikke hun. En tekniker på Oxford spurte om de kunne podcaste hennes forelesning som het "A romp through the history of philosophy" på iTunes U. Ikke visste hun mye om hverken podcast eller iTunes U. Våren 2010 ble hun en suveren "No. 1 world wide" i antall nedlastinger fra iTunes U.

21. BEDRE UTNYTTELSE AV SAMFUNNETS RESSURSER
Når samfunnet bruker milliarder vært år på at mange tusen forelesere skal forberede og holde gode forelesninger, så er det synd at mange av disse holdes bare én gang og for et meget begrenset publikum. En av Norges viktigste ressurser er kunnskap, og disse forelesningene kunne utgjøre en ekstra kunnskapsressurs for Norge om de ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

22. MER TID TIL FORSKNING
Mange akademikere blir dratt i to retninger og opplever at de ikke får nok tid til både forskning og undervisning. Mange føler at undervisning krever for mye tid og at de ikke får sin tilmålte tid til forskning. Kanskje podcast av forelesningene, satt i system på en forsvarlig måte, kan gi noen av akademikerne mer tid til forskning?

Mer info i Podcastboka: http://norgesuniversitetet.no/podcastboka

Er matteforelesningen snart død?

Er de vanlige matteforelesningene snart en saga blott? For mange år siden satt jeg i Sophus Lies auditorium tre ganger i uka og hørte på dobbelttimer i matematikk (Algebra/Calculus). Slik er det fortsatt på Blindern. Du MÅ møte opp tre ganger i uka sammen med flere hundre andre, og sitte der i to lange timer. Ingen mulighet til personlige pauser, ingen mulighet til å "spole" tilbake da du ikke fikk med alt, ingen mulighet til å teste ut ny kunnskap etter 15 min. Ingen mulighet til å si stopp eller vent litt og ingen mulighet til å drøfte noe med sidemannen, for da går du glipp av det som sies fra foreleser. O.s.v. En undervisningsform som bryter med svært mye av det den vitenskaplige pedagogikk sier om læring.

På den danske siden FriViten ligger det flere hundre miniforlesninger over de fleste mattetema for videregående skole. http://www.frividen.dk/default.aspx?catid=225a5ad7-2284-4ad8-b995-9a0a1aead46c Slike opptak og miniforlesninger er bare en begynnelse på en helt ny læringsform/undervisningsform.

Hvorfor møte opp hver mandag kl. 9-11 i et stappfullt auditorium og få to komprimerte timer med undervisning, hvor du sitter og noterer som en gal og mye går inn det ene og ut det andre øret. Da må det være bedre å bygge opp et helt nytt undervisningskonsept, hvor alle små og store deler av pensum er spilt inn, slik at den enkelte student kan hoppe over det de kan, lære i eget tempo, etter behov, på sin måte, utnytte sin egen lærestil og gjøre dette når som helst og hvor som helst. Så kan tiden på Blindern brukes oppgaveløsninger, seminarer, diskusjoner, samarbeid m.m. Om ønskelig kan jo prof. X fortsatt holde sine forelensinger, for de som lærer best slik.

At alle må møte opp i Sophus Lies aud kl. 0900, er jo nesten like dumt om som det bare var en lærebok og at alle måtte stå tett rundt den å lese samtidig. Læreboka som individuelt læremiddel ble jo funnet opp for flere hundre år siden. Nå blir forelesningen fullstendig individualisert ved at miniforlesninger taes opp og legges på nettet – i stort antall som dekker hele pensum. Legg merke til at siden FriViten har Googleannonser. Når man på Youtube kan se at en del av deres videoer på et år er spilt av over 20.000 personer, så er det klart at de har godt besøk på sin side, og tjener sikkert en god del på disse annonsene.

Hvorfor matte? Jo fordi at teorien og oppgaveløsningen er den samme som for 50 år siden, og et godt opptak kan leve i mange tiår. Noe annet er det med forelesninger i internasjonal politikk og sosialøkonomi.