Digitalisering av høyere utdanning: 
Vil universitetene lide samme skjebne som musikkindustrien og avishusene verden over?

Piet Hein sa: "Det er vanskelig å spå, især om fremtiden". Det er sikkert og visst, og særlig nå det gjelder den digitale fremtid. Ingen forutså Facebook, Twitter, Wikipedia m.m. og da er det heller ikke lett å forutsi hva som kommer til å skje med høyere utdanning.

Vi har de siste ti årene sett hvordan den digitale virkelighet har ført til store omveltninger i musikkbransjen, forlagshus og avishus. Platesalget har stupt, de tradisjonelle avishusene sliter sterkt med synkende opplagstall, tidsskrifter som Newsweek finnes ikke lenger som papirutgave og bøkene kommer e-bøker.

Hva vil skje med høyere utdanning nå som det er mulig på en enkel måte å gjøre opptak av alle forelesninger og publisere dem på nettet? Nå som eksamen blir digitalisert og sikre system for hjemmeeksamen blir utviklet? Når studentene ikke lenger møtes på seminarrom, men på Facebook, og veiledning og feedback blir utført av automatiserte smarte programmer? 

Hvis de ulike krefter som har påvirket utviklingen i musikk- og avisbransjen, nå etter hvert  får virke i universitets og høgskolesektoren, hvordan vil da fremtidens universitet se ut? Når nettet flyter over av gode nettkurs med inspirerende forelesninger, spennende faglige diskusjoner, lærerike flervalgstester, hvem vil da betale i dyre dommer for å studere ved et universitet, når du like gjerne kan bo hjemme eller for den saks skyld på Tenerife, ha en spennende jobb og gjennomføre studiene akkurat når det passer deg selv og ikke når professoren holder sin forelesning mandag morgen kl. 9-11

Allerede finnes det en mengde med spennende forelesninger fra anerkjente universitet gratis tilgjengelig på nettet. Den siste tiden har det også dukket opp det som kalles MOOCs  (massive open online course). Det er fullverdige kurs som tilbys gratis på Internett, og som kan ha mer enn 100.000 studenter.

Sebastian Thrun (Foto: Steve Jurvetson, Flickr)

Det mest omtalte er kanskje Udacity som ble startet av Sebastian Thrun, en kreativ professor på Stanford University. I sitt første helt åpne og gratis nettkurs hadde han 180.000 studenter, samtidig som han holdt det samme kurset på campus. Etter noen uker, var det nesten ingen av de ordinære campusstudentene som fulgte kurset, da de heller valgte det nettbaserte og fleksible kurset som gikk parallelt. Av de 2300 som gjennomførte kurset, endte den beste "campusstudenten" fra Stanford på plass nr. 411. 410 nettstudenter fra hele verden slo den beste fra Stanford.

New York Times skriver om Udacity

I denne sammenheng bør det også nevnes at Høgskolen i Dalarne, som i stor grad har satset på fleksible nettkurs, nå har 4 ganger så mange nettstudenter som campusstudenter.  

Hva bringer fremtiden?
Hvem hadde spådd at Newsweek var det første store internasjonale tidsskriftet som nedla papirutgaven. Hvor vil høyere utdanning gå, og hvor vil endringene være størst? Høgskolen i Nesna, NTNU, Harvard eller Reykjavik universitet?  Et annet viktig spørsmål, som det er vanskelig å besvare, er hvilke krefter som vil dra hvilke vei? William J. Bennet i CNN  er overbevist om at noen helt klart vil bremse denne utvikling, på samme måte som mange prøvde å bremse utvikling med fri flyt av musikk på Internett. Han skriver: "The mecca of the technology universe is in the process of revolutionizing higher education in a way that educators, colleges and universities cannot, or will not."

Vil utviklingen gå sin gang uten at tradisjonelle universitet og høgskoler kan gjøre noe for å overleve som de er. Eller er det noe som kan gjøres for at utdanningssektoren selv bestemmer utviklingen. Hva kan vi lære av platebransjen? Det viktigste er kanskje ikke å være konservative, men følge utviklingen nært, og tilpasse seg før det er for sent.

Hvem blir de store vinnerne? Det må være de millioner med ungdom i den rike, men ikke minst i den fattige delen av vår klode, som aldri har råd til høyere utdanning, og som nå, med en del innsats, kan tilegne seg essensiell kunnskap helt gratis. Og hvilken konsekvens vil det få for den globale utvikling og for maktforholdene i verden?

LMS: Canvas - En reell konkurrent til Fronter og its Learning?

I oktober 2012 deltok jeg på en studietur til Washington DC i regi av Research Educationa Network, sammen med 23 andre fra UH-sektoren, offentlig sektor og næringslivet. Vi besøkte bl.a. Maryland University hvor vi stiftet bekjentskap med et helt nytt LMS: CANVAS. Lær deg navnet med en gang!

 
Maryland University var ikke fornøyd med Blackboard, og gjennomførte en evaluering og reell testing av flere aktuelle LMS, og Canvas kom klart ut blant undervisere og blant studenter. Ledelsen på IT avdelingen og alle andre vi snakket med, var meget imponert over hva Canvas tilbyr. Her kan bla. nevnes at det er cloudbasert, integrert med sosiale medier, lærer kan lese inn tilbakemelding rett inn i innleverte besvarelser isteden for tidkrevende skriving, meget gode flervalgstester, integrert wiki og studentene kunne selv velge om de ville ha nyheter og meldinger i Twitter, på Facebook eller på mobilen. De fremhever også brukervennligheten. På nettsiden deres kan du gå inn i demorom og du kan også opprette dit eget rom hvis du vil bruke Canvas til dit eget kurs, helt gratis.

Hvis du ser nærmere på Canvas eller blir en bruker, så er det fint om vi holder kontakt: bent.kure@gmail.com


For de som er interessert:

Deres egen nettside:
http://www.instructure.com/

Deres egen sammenligning med andre LMS:
http://www.instructure.com/compare-higher-education

60 instruksjonsvideoer på YouTube:
http://www.youtube.com/user/CanvasLMS/featured 

Google + Blog med alle mulige spørsmål og svar:
http://groups.google.com/group/canvas-lms-users/topics

Jeg spurte de som hadde gått over til Canvas, om å sammenlinge med Moodle eller Blackboard. Svarende deres finner du her:
https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/canvas-lms-users/BYFSLv_o8s4

Maryland Universitys blogg om Canvas:  
http://blog.umd.edu/elms/



 

Video til læring og pedagogisk merverdi

Hvordan oppstår pedagogisk merverdi og hva kjennetegner denne?

Karl Marx skrev i kapitalen om hvordan en vare fikk økt merverdi og hvordan store deler denne merverdien tilfaller andre enn de som arbeider med varen. Hvordan er det med den pedagogiske merverdien som kan skapes når en video blir «bearbeidet», dvs brukt av en student. Får han beholde hele merverdien eller tilfaller deler av merverdien andre?

INNLEDNING

I dag hadde Magnus Hovland og jeg en god prat om bruk av video i undervisning og læring hvor vi tok utgangspunkt i en matrise, for å få satt i gang tankene og begrepsdanningen:

Hvorfor video? Det finnes en rekke generelle begrunnelser, og noen av dem finnes her.

Men generelle begrunnelser er ofte ikke godt nok. På UiO har vi en rekke ulike fag, med ulike fagdidaktikk og metoder i undervisningen. Derfor kan det være aktuelt, som en øvelse å fylle ut tabellen, for å sette i gang de små grå. Det gjorde Magnus og jeg.

Hovedfokuset vårt endte fort opp på «Hvordan bruke», det som Magnus kalte CONTEXT, eller som jeg har pleid å kalle det: Undervisningsopplegget knyttet til videoen. Det dreier seg om det samme, hvordan videoen settes inn i en sammenheng, blir brukt, blir jobbet med – for å lære. Etter vår prat, ble jeg inspirert til å tenke videre.

Mc Luhan sa i 1964: The medium is the message. Dette utsagnet har avstedkommet mye diskusjon rundt hva som er det reelle budskapet og hvordan budskapet tolkes og forståes av mottakeren. Andre hevdet at Content is the message, og noen, inkl. Bill Gates sa: Content is King. 

Når det gjelder bruk av video i undervisnings og læring kan vi si at CONTEXT IS THE KING eller CONTEXT IS THE MESSAGE. Eller som Marx kanskje ville sagt: Der Kontext schafft die pädagogische Mehrwert. Eller sagt med egne ord: Det er konteksten og den måten studenten bruker videoen på, som skaper den pedagogiske merverdi.

Hva mener vi med det? En video som ikke er satt inn i noen sammenheng, er bare en video. Om ikke studenten selv gjør noe annet enn å lene seg tilbake, se og lytte, så vil svært mye av den nye kunnskapen være borte en uke etterpå.

Dersom enten studenten selv eller læreren bygger videoen inn i en arbeidsmetodikk, et undervisningsopplegg, en oppgave eller på annen måte bygger et pedagogisk stilas rundt oppgaven, som på en eller annen måte fører til at den enkelte student bruker mer tid på videoen, jobber med den på ulike måter, reflekterer, tenker, skriver, snakker, diskuterer innholdet på en eller annen måte bruker kognitive krefter på å jobbe med innholdet – vil de fleste være av den mening at videoen får en pedagogisk merverdi.

Karl Marx redegjorde i Kapitalen for hva som kjennetegner en vares verdi og hvordan en vare kan få en merverdi. Merverdien skapes ved at en arbeider bruker tid på å foredle eller bearbeide et en vare, og ved at han får mindre betalt for jobben, en den merverdi som skapes ved hans arbeid.  I dette tilfelles er det kapitalisten som stikker av med den merverdi arbeideren skaper.

Hvordan er tilfellet med den pedagogiske merverdi av en video eller for den saks skyld av et hvert læremiddel? Som nevnt så skapes en vares merverdi, ved at noen (en arbeider) bruker tid på å jobbe med varen. På samme måt e er det med den pedagogiske merverdi. Den fremkommer ved at studenten bruker og jobber med videoen. Her tenker vi ikke på at han tar videoen inn i et redigeringsprogram og foretar en omredigering eller noe slikt, men at han jobber med den, tenker, reflekterer, skriver, diskuterer, svare på flervalgstester, skriver et resyme eller gjør andre oppgaver i tilknytning til videoen og dens innhold. Den merverdi som en arbeider skaper hos en vare, får han selv ingen glede av, da kapitalisten beholder mye av merverdien. Ved å jobbe med en video, vil studenten selv beholde HELE merverdien. Det er heldigvis ikke slik at foreleseren beholder en stor del av den merverdi som oppstår gjennom studentens arbeid og læreprosess med videoen.

HVORDAN SKAPE PEDAGOGISK MERVERDI

I dette bloginnlegget har jeg sett på begrepet pedagogisk merverdi og prøvd å gi det litt innhold. I det neste innlegg, om noen dager, skal vi se litt på hvordan læreren eller studenten selv kan øke videoens merverdi?

Hvorfor video?

Her følger en samling med pedagogiske begrunnelser for hvorfor video kan egne seg i undervisning og læring

• Motivasjon
  Bruk av video vil i mange sammenhenger virke motiverende. Motivasjonseffekten ligger bl.a. variasjon av læremiddel, humor, spenning, dramaturgi, gjenkjennelse, mediets til å forklare og visualisere og en rekke andre forhold av pedagogisk og mer psykologisk art.
   
• Konkretisere
  Video kan på en glimrende måte vise hvordan ting, forhold eller prosesser virkelig er eller foregår.
  - Historiske begivenheter
  - Fysiske forhold
  - Anatomiske preparater

• Individualisering av undervisning: Kan som regel sees når og hvor du vil.
  Studenten styrer selv når han vil se, repetere, stoppe, spole m.m.
   
• Markedsføre
  Det er allment akseptert av video pg film er godt medium til å markedsføre et budskap, som f.eks. Hvorfor studere på UiO eller et fag som sosialantropologi.
  Bryter igjennom informasjonskaoset

• Instruere
  Viser tydelig hvordan prosedyrer kan gjennomføres
   
• Lære av mesteren, Identifikasjon, gjenkjennelse
  Gjelder mye mellommenneskelige forhold, lære av andre, lære av mesteren
   
• Variasjon
  Bryte opp en ellers ”kjedelig" undervisning

• Skape felles plattform, felles utgangpunkt
  Et budskap som formidles gjennom video gir ofte et bedre felles utgangspunkt for videre arbeid og forståelse.
   
• Studenter lager video selv
  Å forberede og gjennomføre videoopptak om et faglig tema, krever mye forberedelser og gjennomtenkning av problemstillinger, og fører således til læring hos de som jobber med å lage videoen.
  Engasjerende og motiverende måte å jobbe på som variasjon til tradisjonell tekstlige oppgaver
   
• Aktualisere
  Gjør undervisningen mer dagsaktuell
   
• Få frem følelser – Humor
  Vekker følelser på en annen måte enn mye tekst
  Emosjoner og læring er knyttet til hverandre
   
• Visualisere – noen er mer visuelle enn andre
  Studenter har ulike læringsstiler, og noen lærer mye bedre ved å se, enn å lese.
   
• Repetisjon
  Videoopptak av forelesninger gir studentene muligheter til å repetere forelesning, når de vil, enten like etterpå eller før eksamen. Kan se og høre forelesningen i eget tempo.
• Identifikasjon og gjenkjennelse
  Video som dreier seg om samfunnsforhold og mennesker, vil kunne skape en større identifikasjon- og gjenkjenningseffekt. Noe som kan øke læringen.

Debatt om opptak av forelesninger og sosiale medier

Her er mitt innlegg som jeg holdt på BI i dag:

Lenke til selve debatten, inkl opptak

Hva er det som gjør at en forelesning blir så populær at den blir spredd i sosiale medier og sett av over 300 000?

Svaret kan synes enkelt: Det er fordi både forelesningens innhold og form – vekker oppsikt, er kontroversiell og skiller seg fra det vi vanligvis forbinder med en akademisk forelesing.

I debatten på VG kommer det tydelig frem at innholdet om Norge og nordmenns forhold til seg selv og resten av verden, har både provosert og fått stor støtte. Selve formen på forelesningen er også ganske ukonvensjonell og har også både provosert og fått stor støtte.

Men ble den populær bare av den grunn? Nei, i tillegg kommer det forhold at en student gjorde opptak og la den på nettet. Deretter rullet snøballen av seg selv takket være diverse sosiale medier.
Hva ville situasjonen vært om forelesningen var filmet, men verken nettaviser, YouTube, Twitter eller Facebook eksisterte. Kun et vindpust i sommernatten, eller som Tor ville sagt, i polarnatten. Dette viser hvordan de sosiale medier også er med å sette dagsorden i akademia. Det er noe vi må lære å forholde oss til
.
Spørsmålet i tittelen på dagens debatt, om hvorfor forelesningen ble så populær, får meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er det ønskelig med populære forelesninger? Hovedbegrunnelsen fra et samfunnsperspektiv må være at det fører til bedre læring og høyere kvalitet på uteksaminerte studenter. Om studentene trives mer, er en positiv bi-effekt.

Men hva blir så løsningen når universet og høgskoler ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig. Skal vi endre lærerstanden og professorveldet og den måten de formidler kunnskap på? Eller er det andre veier å gå for å få til bedre og mer effektiv læring?

Et enkelt, men effektivt virkemiddel er podcast av forelesninger. Vi har teknologien, vi har ressursene og vi vet hvordan det skal gjøres, men det er ikke mye som har skjedd i UH-sektoren.

Men for å bruke Tor sin metafor: Midt i Hedmark, nesten ved Nordpolen, har en høgskole i flere år hatt 15 undervisningsrom med avansert utstyr for opptak, lagring og publisering av lyd, skjermbilde og video av forelesninger. Ja, Tor, hører du, 15 klasserom! Hvordan f… har de fått til det nesten på Nordpolen, mens Berkeley i California, som satser stor på webcast, har 3 slike undervisningsrom?
Det finnes en rekke med pedagogiske begrunnelser for podcast av forelesninger: Mange av dem er selvinnlysende for studenter. Stikkord er bl.a. sykdom, jobb og repetisjon.

Men det finnes også en annen stor fordel, som virker inn på foreleseren og formen på hans forelesning:
•    Foreleseren får en mulighet til å vurdere seg selv. Hva var bra og hva kan gjøres bedre?
•    Forelesningen blir avprivatisert og offentliggjort på en helt ny måte. Allmennheten og resten av akademia vil kunne høre forelesningen. Dette gjør at de fleste vil forberede seg mer, og forbedre både form og innhold.

Noen universitet har satset på avanserte og ressurskrevende løsninger. Men enkle små personlige lydopptakere som koster 0,5 promille av en forelesers årslønn, kan i mange tilfeller være nok.
Utstyr hver foreleser med sin egen digitale lydopptaker. Etterpå tar det bare to minutt å kopiere filen over i its learning. 

Men er lydopptak godt nok? På Universitetet i Oslo gjennomførte vi en undersøkelse våren 2010 blant de 900 UiO-studentene som alle hadde deltatt på et emne hvor forelesningen ble podcastet.
•    70% brukte dem som repetisjon før eksamen
•    56% brukte dem for å bedre forstå det som var vanskelig
•    32%  hadde brukt dem på grunn av sykefravær

Lydpodcast er en meget rimelig og enkel form, og de kan spilles av over alt, på buss, bane, på trening, på tur, ferie eller på besøk hos svigermor. Podcast gir forelesningen en pedagogisk merverdi og økt merverdi må jo være viktig for enhver som studerer økonomi.

Inntrykk fra en konferanse i Portugal

....om deling av digitale læringsressurser og kvalitet i utdanning.

Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.

Som medlem av Norgesuniversitetets ekspertgruppe for kvalitet I IKT-støttet fleksibel utdanning, ønsket NUV at jeg skulle delta som deres representant, for å få kunnskap og innspill til det arbeid vi gjør i Norge. I det følgende har jeg beskrevet en del av mine  erfaringer, litt informasjon om konferansen og om organisasjoner som deltok.

Konferansen samlet ca 80 deltakere, hvorav flesteparten fra europeiske land, med hovedvekt på sør- og øst Europa, i tillegg til folk fra fjernere områder som Vancouver og New Zeeland.

Foredrag og seminarer
Mange av foredragene  var knyttet til ulike internasjonale initiativ, prosjekter eller organisasjoner. De som er interessert i selve foredragene, finner opptakene HER.

Til sist i dette bloginnløegget finnes det en kort oppsummering av konferansen.

I det følgende har jeg valgt å gå nærmere inn på det nettverket som jeg opplevde at denne konferansen representerte og noen av de mest aktuelle organisasjoner.
Organisasjoner og nettverk

OPAL - Open Educational Quality Initiative. (Lenke)
Denne organisasjonen arbeider for å komme et skritt forbi Open Educational Resources, til det de omtaler som Open Educational Practices. Det vil si mer fokus på pedagogikk, metode og praksis enn på digitale ressurser alene. De sier selv: ” The OPAL initiative moves beyond the issue of access to open educational resources (OER), and focuses on innovation and quality through open educational practices (OEP)” Initiativet er et samarbeid mellom UNESCO, International Council for Open and Distance Education (ICDE) og EFQUEL, samt flere europeiske universitet.  Formålet eller hovedmålet med OPAL er å støtte ulike former for Open Educational Practices (OEP). 
OPAL ledes av Ulf-Daniel Ehlers: E-post:  ulf.ehlers@googlemail.com
Facebook

Open Education Resource Foundation (Lenke)
The Open Education Resource Foundation er en uavhengig, non-profit organisasjon som tilbyr ledelse, internasjonale nettverk og støtte for lærere og utdanningsinstitusjoner for å oppnå sine mål gjennom åpen utdanning.
OER-Foundation samarbeider nært med UNESCO om ”Free learning to all students worldwide” (ikke noen dårlig målsetting, kan man si).

Kontaktperson: Wayne Mackintosh, Ph.D., Founding Director. E-post: mackintosh.wayne@gmail.com
Facebook

TELeurope (Lenke)

TELeurope er en nettbasert sosial media hub for alt som dreier seg om IKT og læring. Blogger, nettverk, podcast m.m.

Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen.  Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.

UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem.  Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.

The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx

Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.

UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone.  I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org

Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle.  Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving).  De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
•    Lærerne må ha noe igjen
•    Spørsmål om opphavsrett må løses
•    Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
•    Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.

Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.

Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Facebook

Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
•    Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
•    Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
•    Mer internasjonalisering og samarbeid
•    Mer innovasjon
•    Mer deling
•    Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
•    Løfte frem gode eksempler
•    Mer forskning
•    Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
•    Ting tar tid
•    Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
•    Det finnes for mange system og løsninger
•    IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
•    Mer benchmarking

Disse 15 punktene kunne like gjerne stamme fra en konferanse i 2002. Vi får håpe at vi alle snart kommer videre, og at vi om noen år, kan oppsummere at vi har oppnådd mye de siste årene.
                                             -----------------