Viktig og interessante innlegg fra UiOs rektor som viser til David
Scobey fra Harvard, om fremtiden for høyere utdanning. Mens resten av verden
har vært gjennom en rekke ulike endringsprosesser, enten i form av krig, nye landegrenser,
omstillinger, rasjonaliseringer, effektiviseringer, økt korkonkurranse, globalisering,
finansspekulasjoner, nye allianser og teknologiske nyvinninger – har akademia
stort sett holdt frem på samme måte de siste 50 årene. Hvilke endringer har
ikke bare Televerket (Telenor), Posten, Statoil, Statens vegvesen, Statkraft, bankene,
musikkindustrien, forlagsbransjen, og ikke minst mediekonsernene vært i
gjennom. De som ikke fulgte med i timen, har blitt nedlagt, gått konkurs eller
overleverer så vidt som et museum til minne om svunne tider.
Ottersen viser til Scobey, og legger vekt på at det er mye
annet enn teknologien som kommer til å påvirke og styre utviklingen av høyere
utdanning. Ja, men likevel er det viktig å se på selve teknologien som en av de
viktigste kreftene som vil påvirke utviklingen. Hva ville Telenor vært i dag om
det ikke var for den teknologiske tele-komm revolusjonen? Var det ikke
Internett og ulike digitale løsninger som ble eller blir dødsstøtet for
reisebyråene, platebransjen, bokhandlere og etter hvert en rekke andre butikker
og virksomheter. Hvorfor kjøpe klær og sko, når du får dem til halv pris på
nettet? Det er bare et spørsmål om tid, før halvparten av ordinære butikker er
nedlagt – med unntak av matbutikker. Hvorfor betale kr. 100.000 for en MBA fra
en norsk institusjon, når du kan få en MBA fra Harvard, for 30.000?
Jeg har i en rekke sammenhenger etterlyst en grundig PESTEL
analyse av høyere utdanning. En PESTEL-analyser, kombinert med andre
analyseverktøy, er et godt verktøy for å samle inn data, vurdere makro
omgivelser, forstå markedet, egen posisjon i forhold til konkurrenter,
potensial og mulige retninger, operasjoner og tiltak. PESTEL står for Political, Economic, Social, Technological,
Environmental and Legal. MOOC-utvalget
har gjort noe i denne retning, men ikke gått dypt nok, for å forstå den
utviklingen vi står foran. For å se inn i fremtiden og for å forstå de krefter
som styrer utviklingen og vår fremtid, så kreves det grundig og dyptgående
analyser og metoder. PESTEL en av mange metoder. Men hvem gjør dette?
UiO er tjent med en rektor som engasjerer seg i fenomenet
MOOC, effekten av den teknologiske utvikling og fremtiden til høyere utdanning.
Det er bra å blogge, vedta en årsplan om utdanningskvalitet eller oppfordre til
debatt, men det krever også konkret handling. Det er først når overordnete og
strategiske planer, kan gjenfinnes i konkrete og romslige BUDSJETT, at det gir
noen effekt. I styremøtet på UiO i juni
ble revidert budsjett også behandlet, så vidt jeg vet. Ble det i den
forbindelse satt av midler til økt satsing på MOOC eller andre budsjettjusteringer
som støtter opp om den utviklingen rektor Ottersen sier er så viktig?
Er det noen på UiO, i Universitets- og høgskolerådet eller i
Kunnskapsdepartementet som kunne tenke seg å nedsette en gruppe av eksperter (spesialister
innen økonomi, strategi, markedsføring, ledelse m.m.) for å forsøke å utvikle
ny kunnskap om hva som skjer, hvilke krefter som styrer, som er kraftigst og
hva vi har mulighet til å gjøre for å påvirke utviklingen i den retning
samfunnet er tjent med?