Her er mitt innlegg som jeg holdt på BI i dag:
Lenke til selve debatten, inkl opptak
Hva er det som gjør at en forelesning blir så populær at den blir spredd i sosiale medier og sett av over 300 000?
Svaret kan synes enkelt: Det er fordi både forelesningens innhold og form – vekker oppsikt, er kontroversiell og skiller seg fra det vi vanligvis forbinder med en akademisk forelesing.
I debatten på VG kommer det tydelig frem at innholdet om Norge og nordmenns forhold til seg selv og resten av verden, har både provosert og fått stor støtte. Selve formen på forelesningen er også ganske ukonvensjonell og har også både provosert og fått stor støtte.
Men ble den populær bare av den grunn? Nei, i tillegg kommer det forhold at en student gjorde opptak og la den på nettet. Deretter rullet snøballen av seg selv takket være diverse sosiale medier.
Hva ville situasjonen vært om forelesningen var filmet, men verken nettaviser, YouTube, Twitter eller Facebook eksisterte. Kun et vindpust i sommernatten, eller som Tor ville sagt, i polarnatten. Dette viser hvordan de sosiale medier også er med å sette dagsorden i akademia. Det er noe vi må lære å forholde oss til
.
Spørsmålet i tittelen på dagens debatt, om hvorfor forelesningen ble så populær, får meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er det ønskelig med populære forelesninger? Hovedbegrunnelsen fra et samfunnsperspektiv må være at det fører til bedre læring og høyere kvalitet på uteksaminerte studenter. Om studentene trives mer, er en positiv bi-effekt.
Men hva blir så løsningen når universet og høgskoler ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig. Skal vi endre lærerstanden og professorveldet og den måten de formidler kunnskap på? Eller er det andre veier å gå for å få til bedre og mer effektiv læring?
Et enkelt, men effektivt virkemiddel er podcast av forelesninger. Vi har teknologien, vi har ressursene og vi vet hvordan det skal gjøres, men det er ikke mye som har skjedd i UH-sektoren.
Men for å bruke Tor sin metafor: Midt i Hedmark, nesten ved Nordpolen, har en høgskole i flere år hatt 15 undervisningsrom med avansert utstyr for opptak, lagring og publisering av lyd, skjermbilde og video av forelesninger. Ja, Tor, hører du, 15 klasserom! Hvordan f… har de fått til det nesten på Nordpolen, mens Berkeley i California, som satser stor på webcast, har 3 slike undervisningsrom?
Det finnes en rekke med pedagogiske begrunnelser for podcast av forelesninger: Mange av dem er selvinnlysende for studenter. Stikkord er bl.a. sykdom, jobb og repetisjon.
Men det finnes også en annen stor fordel, som virker inn på foreleseren og formen på hans forelesning:
• Foreleseren får en mulighet til å vurdere seg selv. Hva var bra og hva kan gjøres bedre?
• Forelesningen blir avprivatisert og offentliggjort på en helt ny måte. Allmennheten og resten av akademia vil kunne høre forelesningen. Dette gjør at de fleste vil forberede seg mer, og forbedre både form og innhold.
Noen universitet har satset på avanserte og ressurskrevende løsninger. Men enkle små personlige lydopptakere som koster 0,5 promille av en forelesers årslønn, kan i mange tilfeller være nok.
Utstyr hver foreleser med sin egen digitale lydopptaker. Etterpå tar det bare to minutt å kopiere filen over i its learning.
Men er lydopptak godt nok? På Universitetet i Oslo gjennomførte vi en undersøkelse våren 2010 blant de 900 UiO-studentene som alle hadde deltatt på et emne hvor forelesningen ble podcastet.
• 70% brukte dem som repetisjon før eksamen
• 56% brukte dem for å bedre forstå det som var vanskelig
• 32% hadde brukt dem på grunn av sykefravær
Lydpodcast er en meget rimelig og enkel form, og de kan spilles av over alt, på buss, bane, på trening, på tur, ferie eller på besøk hos svigermor. Podcast gir forelesningen en pedagogisk merverdi og økt merverdi må jo være viktig for enhver som studerer økonomi.
tirsdag 17. januar 2012
tirsdag 3. januar 2012
Inntrykk fra en konferanse i Portugal
....om deling av digitale læringsressurser og kvalitet i utdanning.
Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.
Bakgrunn
Undertegnete deltok på en konferanse om kvalitet i høgre utdanning i Lisboa i september 2011. Konferansens tittel var ”Certifying the future….?” og handlet om deling av digitale læringsressurser og om kvalitet i høgre utdanning. Arrangør var European Foundation for Quality in Higher Education (EFQUEL), med hovedsete i Brüssel.
Som medlem av Norgesuniversitetets ekspertgruppe for kvalitet I IKT-støttet fleksibel utdanning, ønsket NUV at jeg skulle delta som deres representant, for å få kunnskap og innspill til det arbeid vi gjør i Norge. I det følgende har jeg beskrevet en del av mine erfaringer, litt informasjon om konferansen og om organisasjoner som deltok.
Konferansen samlet ca 80 deltakere, hvorav flesteparten fra europeiske land, med hovedvekt på sør- og øst Europa, i tillegg til folk fra fjernere områder som Vancouver og New Zeeland.
Foredrag og seminarer
Mange av foredragene var knyttet til ulike internasjonale initiativ, prosjekter eller organisasjoner. De som er interessert i selve foredragene, finner opptakene HER.
Til sist i dette bloginnløegget finnes det en kort oppsummering av konferansen.
I det følgende har jeg valgt å gå nærmere inn på det nettverket som jeg opplevde at denne konferansen representerte og noen av de mest aktuelle organisasjoner.
Organisasjoner og nettverk
OPAL - Open Educational Quality Initiative. (Lenke)
Denne organisasjonen arbeider for å komme et skritt forbi Open Educational Resources, til det de omtaler som Open Educational Practices. Det vil si mer fokus på pedagogikk, metode og praksis enn på digitale ressurser alene. De sier selv: ” The OPAL initiative moves beyond the issue of access to open educational resources (OER), and focuses on innovation and quality through open educational practices (OEP)” Initiativet er et samarbeid mellom UNESCO, International Council for Open and Distance Education (ICDE) og EFQUEL, samt flere europeiske universitet. Formålet eller hovedmålet med OPAL er å støtte ulike former for Open Educational Practices (OEP).
OPAL ledes av Ulf-Daniel Ehlers: E-post: ulf.ehlers@googlemail.com
Open Education Resource Foundation (Lenke)
The Open Education Resource Foundation er en uavhengig, non-profit organisasjon som tilbyr ledelse, internasjonale nettverk og støtte for lærere og utdanningsinstitusjoner for å oppnå sine mål gjennom åpen utdanning.
OER-Foundation samarbeider nært med UNESCO om ”Free learning to all students worldwide” (ikke noen dårlig målsetting, kan man si).
Kontaktperson: Wayne Mackintosh, Ph.D., Founding Director. E-post: mackintosh.wayne@gmail.com
TELeurope (Lenke)
TELeurope er en nettbasert sosial media hub for alt som dreier seg om IKT og læring. Blogger, nettverk, podcast m.m.
Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen. Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.
UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem. Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.
The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx
Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.
UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone. I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org
Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle. Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving). De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
• Lærerne må ha noe igjen
• Spørsmål om opphavsrett må løses
• Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
• Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.
Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.
Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Facebook
Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
• Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
• Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
• Mer internasjonalisering og samarbeid
• Mer innovasjon
• Mer deling
• Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
• Løfte frem gode eksempler
• Mer forskning
• Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
• Ting tar tid
• Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
• Det finnes for mange system og løsninger
• IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
• Mer benchmarking
Concede - CONtent Creation Excellence through Dialogue in Education (Lenke)
Erasmus basert prosjekt under ledelse av Thomas Kretchmer fra Universität Erlangen. Formålet med CONCEDE prosjektet er å forbedre og effektivisere læring og undervising ved å øke kvalitet og kvantitet av brukergenererte læremidler I høyere utdanning. Finansiert av EU – Education and Culture DG.
UNIQUE (Lenke)
Er en non-profit organisasjons som kan kvalitetssikre en UH-institusjon og gi institusjonen et formelt og anerkjent kvalitetsstempel. Unique har oppstått som et resultat av et større EU-prosjekt. Unique har utviklet en egen metodologi, som i hovedsak ser på og vurderer UH-institusjonens eget kvalitetssikringssystem. Unique ser på hele UH-institusjonens innovative evne, strategi og politikk. Unique utvikler og har en rekke kvalitetskriterier. De kan også bistå en UH-institusjon med å utvikle sitt eget system. De undersøker imidlertid ikke selve praksisen og undervisningen. Foreløpig er det bare en håndfull universitet som har fått en slik Unique kvalitetsgodkjenning. Norsk kontaktperson er Ingeborg Bø, tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.
The Commonwealth of Learning (COL) (Lenke)
COL er en intergovernmental organisasjon i regi av Commenwealth og har som mål å stimulere og få til utvikling og deling av OER og OEP. Mer enn 50 suverene stater er med. Organisasjonene ble presentert og redegjorde for en del prosjekt, bl.a. i India.spx
Learning School Initiative (Lenke)
The Learning School Initiative, calling for a worldwide federation of efforts to make schools fit for the future. LSI fokuserer på, og prøver å samle og bygge videre på all den kunnskap som har blitt skapt gjennom en rekke ulike prosjekter på verdensbasis. De ønsker forpliktende brede allianser, og de vil komplimentere og støtte eksisterende kilder til finansiering av nye overbyggende aktiviteter. De tenker strategi og synergi. Initiativet ble offentliggjort og startet på konferansen i Portugal.
UNESCO
Unesco var representert med Molly Malone. I UNESCO er hun ansvarlig for arbeidet med Open Digital Resources.
E-post: m.malone@unesco.org
Litt mer om foredrag og seminarer:
Foredragene hadde mye fokus på mer overordnete strategiske forhold, behov og planer for fremtiden. Flere av disse foredragene ble noe vel generelle. Det var imidlertid stor fokus på forholdet til utviklingslandene, om hvordan Open Educational Resources og Open Educational Practices kan komme store deler av befolkningen i disse landene til nytte – gratis. Slike løsninger ligger ofte på et høyere politisk plan. Det er etter hvert blitt vanlig å bygge opp egne ”nettkurs” som i stor grad nyttiggjør seg åpne digitale ressurser.
Ulf-Daniel Ehlers hadde i sitt foredrag mye fokus på Open Educational RESSOURCES (min utheving). De utfordringer vi sliter med her hjemme enten med tekniske løsninger, opphavsrett, praktisk organisering eller kulturen i akademia, gikk igjen i mange av foredragene, uten at konferansen kom noen vei med hensyn på løsning for økt produksjon og økt deling: Ehlers mente at noen forhold var viktigere enn andre:
• Lærerne må ha noe igjen
• Spørsmål om opphavsrett må løses
• Universitetene må ha noe igjen om de skal delta
• Merittering på dette feltet må godskrives
I debattene som fulgte kunne man få inntrykk av at flest mulig lærere og institusjoner måtte dele mest mulig. Undertegnete forfektet imidlertid synet om at vi ikke nødvendigvis trenger 250 forelesninger på engelsk om Platons hulelignelse eller om hvordan man løser en 3. gradsligning. Det holder med noen veldig gode og anerkjente som er fritt tilgjengelig. På lik linje med at vi ikke trenger 250 middelmådige lærebøker i grunnkurs i organisk kjemi. Det er bedre med 10 gode.
Flere av foredragsholderne poengterte at det tross store investeringer i ulike prosjekt og utviklingsarbeid har skjedd lite de siste 10 årene. På mange måter har vi ikke kommet så langt, og nå må det være mer fokus på konkrete løsninger, særlig med hensyn på tilgang på OER og OEP. For å komme dette i møte ble det på selve konferansen lansert og presentert et nytt initiativ, Learning Schools Initiativ.
Beste og mest engasjerende foredrag etter min mening, kom ikke uventet fra MIT. Scot Osterweil, Creative Director of the Educationa Arcade, holdt en engasjernde workshop om spill.
Oppsummering
Basert på mine notater fra Paul Bacsich´s oppsummering av konferansen:
• Det er en økt interesse for strategisk og systemisk tenkning
• Den økonomiske krisen kan gi oss muligheter til å tenke nytt
• Mer internasjonalisering og samarbeid
• Mer innovasjon
• Mer deling
• Vi må jobbe mer mot beslutningstakere og policymakers
• Løfte frem gode eksempler
• Mer forskning
• Mer fokus på Open Pedagogical Models (Practices, Methodology)
• Ting tar tid
• Vi har delvis, men trenger i større grad et felles vokabular
• Det finnes for mange system og løsninger
• IKT utgjør bare en liten del av kvaliteten i høyere utdanning, ikke glem det
• Mer benchmarking
Disse 15 punktene kunne like gjerne stamme fra en konferanse i 2002. Vi får håpe at vi alle snart kommer videre, og at vi om noen år, kan oppsummere at vi har oppnådd mye de siste årene.
-----------------
-----------------
Abonner på:
Innlegg (Atom)